Fasongsydd fjas

Mannemumsen sa:

2008-11-28T17:38:00.003+01:00

"Jeg har alltid rett. Bortsett fra når du har rett."

Hvem skulle trodd?

2008-11-05T08:19:00.009+01:00

Hvem hadde noensinne trodd at når min kjære spør meg om jeg vil ha brus og sjokolade at jeg noensinne skulle svare: "Ja, men jeg skal bare sage ferdig først!"

Det som er galt med verden idag

2007-11-15T11:57:00.000+01:00

I disse miljø- og klimatider, virker det som om de fleste begynner å ta innover seg potensielle konsekvenser av en klimakrise, og tenker på hvordan vi selv kan gjøre endringer i hverdagen for å bli litt mer miljøvennlig. Til og med små handlinger som sparer miljøet er jo tross alt bedre enn å overse problemet.

Jeg merket igår at klimadebatten har gått innpå meg (nokså ubevisst egentlig) da jeg igår skulle hente en bukse som har blitt 2 cm kortere hos skredderen. Idet skredderen skulle til å legge buksen i en plastpose, stopper jeg henne for å si at jeg trengte aldeles ingen pose, jeg kunne bare ta buksen under armen, for da sparte vi miljøet littegrann. Hun så på meg først med hevede øyenbryn, men deretter smilte hun og sa at sånne fornuftige piker som meg skulle det vært flere av i denne verden.

Siden jeg, ved å si nei takk til 1 stk plastpose, føler meg litt som en martyr i klimasammenheng, ble jeg desto mer indignert da jeg samme dag skulle hente en pakke på posten.

Jeg hadde bestilt en kalkulator på en nettbutikk, og skulle altså hente den på postkontoret. Jeg ble først forundret over at jeg måtte hente den på posten i utgangspunktet, en kalkulator er jo ganske liten, og burde jo fått plass i en postkasse. Men dengang ei. Pakken jeg hentet var svær. Den var altså så stor at jeg begynte å lure på om jeg hadde fått feil pakke.

Oppi denne pakken var det også fullt av opprevet papp, og jeg vil anta at hvertfall et helt tre har måttet dø for at jeg ville spare 49 kr ved å kjøpe kalkulatoren online istedet for på nærmeste bokbutikk.

Jeg har tidligere tenkt at postvesenent har fått et tynt eksistensgrunnlag etter at mailen kom, men det må være feil. For samtidig har jo all netthandel eksplodert, og slike forsendelser er mer voluminøs enn det klassiske brevet, som min pakke så fint er et eksempel på. Nettoeffekten er jo at postvesenet har ingen problemer med å overleve i dagens elektroniske verden, men det er tydeligvis på miljøets bekostning.

Gullet e kommt hem!

2007-10-23T09:38:00.000+02:00

Medgangssupporter som jeg er, må jeg jo bare gni det inn:

Gullet e kommet hem!

Blå høne Simpsonized

2007-09-11T10:20:00.000+02:00

Sånn ser jeg ut når jeg har blitt Simpsonisert.

En litt ond og ganske barnslig høne

2007-09-04T09:39:00.000+02:00

Sted: Stavanger sentrum
Tid: Noen dager før valget

Den lille blå høna og mannemumsen hadde akkurat vært innom valglokalene og gitt Høyre et par sårt tiltrengte stemmer, da de med god samvittighet over å ha gjort sin borgerplikt spaserte fornøyde rundt i gatene en lørdag formiddag.

I sentrum så de valgpropagandaen i full blomst, med stand etter stand med knæsje farger og idealistiske ildsjeler som jobbet iherdig med å omvende de forbipasserende.

Mannemumsen, som egentlig hadde blitt dratt med til valglokalet av den litt mer entusiastiske blå høna, var mest opptatt av å shoppe klær som ville matche hans nye jakke, og bet seg ikke så mye merke med disse valgkampanjemenneskene.

Den lille blå høna la merke til at RV hadde fått en egen stand, der sto det en mann og viftet frenetisk om seg med RV valghefter, samtidig som han ropte slagord som innehold ord som "væpnet revolusjon", "Mao" og andre interessante ting.

Da fikk den lille blå høna en ide.

Hun dyttet mannemumsen inn i nærmeste butikk, og gikk ned til den radikale sosialisten. Han ble overbegeistret over å endelig få litt oppmerksomhet, og spurte meg om jeg visste hvor viktig det var å stemme RV.

Da svarte den blå høna så nesevist som hun bare kunne:

"Tror ikke det. Jeg har akkurat vært å forhåndsstemt, jeg. Og vet du hva jeg stemte? HØYRE. Ja, nettopp, Høyre. Det ENESTE fornuftige partiet. Så det så."

Så skrittet høna videre med nesen høyt i sky.

Bonne chance, Sarko!

2007-04-22T10:13:00.000+02:00

Idag går franskmennene til valgurnene. Etter 12 år med Chirac som president er det på høy tid med en ny. De 3 aktuelle kandidatene er Ségolène Royal, François Bayrou og Nicolas Sarkozy, men hvem av dem som stikker av med seieren er høyst usikkert.

Sarkozy har ledet i meningsmålingene gjennom hele kampanjeperioden med Royal hakk i hæl. Dette lover tilsynelatende godt for Sarko, men slike meningsmålinger har en svakhet da de foregår ved å ringe hjem til folks hustelefoner. På denne måten blir unge mennesker underrepresentert, og disse har tradisjonelt vært mer venstrevridde enn sine foreldre.

Bayrou er en kandidat som har med sin sentrumspolitikk kommet opp på oppløpssiden som et tredje alternativ til det klassiske høyre/venstre valget. Han kan komme til å gjøre et godt valg utelukkende på grunn av folk har ikke hatt tid til å danne seg en oppfatning av ham ennå. Mange mennesker velger seg en kandidat ut ifra en eliminasjonsmetode; "Royal liker jeg ikke, og Sarko liker jeg hvertfall ikke, så derfor velger jeg Bayrou".

Det blir altså et spennende valg når usikkerheten knyttet til vinneren er såpass stor. Men det beste for Frankrike hadde uten tvil vært om Sarkozy hadde vunnet; ikke fordi hans program er gjennomgående liberalistisk, tvert imot, men fordi han er faute de mieux - den minste av flere onder.

Frankrike er blant de størst landene i Europa, men har den laveste økonomiske veksten. Grunnen til dette er at de har ikke implementert de reformene landet så sårt trenger for å få bukt med høy arbeidsledighet, en stadig økende statlig gjeld og en topptung byråkratisk stat som finansieres av halvparten av landets BNP.

Det som trengs er deregulering av arbeidsmarkedet og å legge forholdene til rette for mindre proteksjonisme og større konkurranseeksponering av bedrifter. Sarkozy er den som i størst grad har greid å formidle behovet og evnen til å gjennomføre slike reformer.

Så med dette ønsker jeg Sarkozy lykke til med valget og håper at han går inn i historien som den presidenten som faktisk gjorde noe bra for landet sitt.

Les mer om dette i geniale The Economist.

Frøken Zzzzz

2007-04-03T07:48:00.000+02:00

Siden jeg skiftet sivilstatus for noen måneder siden har jeg måttet gjøre noen tilpasninger i livet mitt. Det er nemlig slik at mannemumsen begynner på jobb en halvtime før meg, sånn at hvis stakkarsen skal slippe å gå de lange 10 minuttene til jobben, må jeg også stå opp en halvtime tidligere slik at jeg kan kjøre ham til hans jobb på vei til min.

På grunn av dette ringer alarmen kl 06.15 om morgenen. Mannemumsen som er en kronisk morgenfugl spretter opp med et smil, klar for å begynne en ny dag. Jeg derimot, er av et annet slag, også nevnt tidligere. Når jeg blir tvunget til å stå opp kl 0615, a.k.a. midt på natten, er jeg fullstendig i ørska og med en ikke-eksisterende reaksjonsevne. Hadde for eksempel noen kommet og kidnappet meg i en sånt modus, tror jeg knapt jeg hadde registrert det før et par timer senere, ikke engang om det hadde vært Justin Timberlake.

Og her kommer jeg til poenget: Hvordan skal man da forvente at jeg oppdager at noen prøver å lure meg kl 0615 om natten? Det kan man simpelthen ikke, så det er jo fritt frem for de som vil forsøke. Jeg kjøper hva det skal være.

For idag morges kunne mannemumsen erklære at han hadde stilt klokkene sine 2 minutter tidligere, siden han mente at de gikk litt for fort. Greit nok, tenkte jeg. "Men jeg stilte dem etter din tv, sånn at min klokke er synkronisert med din," fortsetter han. Det var jammen lurt, tenkte jeg, for en tv-klokke pleier jo å være rimelig rett, samtidig som det betyr at han tilpasser seg min verden. Flink gutt. "Ja, jeg brukte DIN tv altså", påpekte mannemumsen nok engang. Finfint, svarer jeg tilbake og tenker at jo, det er jo bra, det er jo min tv som er rett.

Eller er den det? For nå når klokken begynner å krype mot 9 og jeg begynner å våkne litt, demrer det for meg at mannemumsen må ha prøvd å teste om jeg var våken idag tidlig. Og det var jeg åpenbart ikke, for det er jeg jo aldri. Klokken på min tv er jo etter all sannsynlighet den samme klokken som på mannemumsens tv, det er jo ikke sånn at NRK viser programmene sine hos meg 2 minutter før de starter på hans tv.

Så mannemumsen har testet om jeg følger med, som han av og til gjør, og jeg har feilet. Men mannemumsen; siden jeg synes det er sleipt å teste kjæresten sin mens hun fremdeles sover, er sanksjonene som følger: Ittno knek på deg de neste par dagene.

En fin dag

2007-03-27T13:56:00.000+02:00

Den var en gang en liten blå høne som våknet bare bittelitt bakfull tidlig en søndag morgen av at sin kjære mannemums trommet utålmodig med fingrene på dynen ved siden av henne. "Skal ikke du våkne snart?" spurte han.

Den lille blå høna gryntet til svar. Søndagsmorgener er utelukkende ment til å tilbringes i Drømmeland, et land langt bortenfor alarmklokker og masete kjærester.

"Det er fint vær idag, skal vi ut på tur?", fortsatte mannemumsen med en entusiasme i stemmen som bare speidergutter kan få når de snakker om å dra 'ut på tur, aldri sur'. Den lille blå høna tittet opp fra dyna og innså at slaget om søndagssøvnen var tapt.

De spiste frokost, tok på varme klær og kjørte til Solastranden. I løpet av denne tiden hadde faktisk den lille blå høna rukket å våkne litt, sånn at da de var fremme, var hun faktisk i stand til å svare med annet enn grynt og enstavelsesord.

Men da den blå høna så hvor fint det var på Solastranden, ble hun i fyr og flamme, og ikke rett så lite vill i nikkersen også.

Glitrende vær og mannemumsens proffe kameraføring sørget for noen ordentlig snasne bilder.

"I believe I can FLY! I believe I can touch the SKY!!!", sang den lille blå høna av full hals mens hun hoppet entusiastisk fra stein til stein.

Mannemumsen var også spretten den dagen, og minner her mest om Vigelands Sinnataggen, bare i flygemodus.

Den lille blå høna satser på VM i turn for høns sommer 2007.

Etter alle hoppe-, rulle- og vrikkeeskapadene på den fine Solastranden var den blå høna og mannemumsen slitne, og dro hjem.

Både den lille blå høna og mannemumsen var enig om at det hadde vært en veldig fin dag.

Den lille blå høna på mystisk kurs

2007-02-27T08:40:00.000+01:00

Sitter nå i et møtelokale i Oslo og venter på at kurset mitt skal begynne. Fikk nemlig beskjed igår om at jeg hadde bare å befinne meg på kurs idag, så det var bare å få booket et fly. Jada. Spiller ingen rolle at kurset mest sannsynlig har vært planlagt i ukesvis. Spiller heller ingen rolle at jeg ikke aner hva kurset skal handle om. Kurs er moro, uansett.

Men selv om det er grytidlig på dagen, har jeg allerede rukket å etablere en håndfull ting:

- frokost på fly er digg. For hvem i all verden orker mat når man står opp kl 5? Nei, da er det bedre å vente til reisestresset er over og man sitter på sete 3E og slappper av. Selv om brødet er tørt og teen smaker plastikkvann, er det godt å få i seg noe vettugt når magen endelig bestemmer seg for å romle.

- soloppgang i fly er undervurdert. Hvis det er rimelig skyfritt er det mange kule farger som utspiller seg i horisonten. Men dæven døtte, jeg glemmer alltid å ta med meg det hersens kameraet, altså.

- må huske å skaffe meg reiseversjoner av alle mine toaletting. Unødvendig å måtte sjekke inn bagasjen kun fordi man insisterer å reise med sjampo, altså.

- flytog som går hvert 10. min er genialt. Og det står alltid der, klart til jeg kommer. Transport-Norge kommer seg, synes jeg.

Men nå begynner kurset snart ser det ut som. Den ene dresskledde etter den andre brøyter vei inn i salen. Bare mannfolk, ja. Hm. Ser ut som jeg er den eneste under 50 også. Interessant. Lurer på hva dette skal handle om? Sikkert noe uhyre komplekst og kult som bare en håndfull sylskarpe hjerner som min skjønner noe av. Sukk, who am I kidding. Kanskje jeg greier å stjele et ekstra par av disse kule pennene hvertfall.

Frøken Vims slår til igjen

2007-02-21T10:33:00.001+01:00

Reiseplanlegging er ikke min sterke side. Det er en sannhet jeg har etterhvert måtte innse, og ble sist bekreftet i helgen da jeg igjen skulle ut på tur, aldri sur. Og jeg kan ikke la være må sparke meg selv i leggen og lugge litt i mitt fake-blonde hår, for hvor vanskelig kan det være å planlegge en reise??

Først, litt fakta: Reisen det refereres til, er fly med SAS fra Haugesund til Oslo, deretter Norwegian fra Oslo til Dusseldorf, og så tog fra Dusseldorf til Køln. Gøsj, blir litt småsvett bare jeg tenker på det.

Det som skjedde var at før jeg dro fra Haugesund, tittet jeg tilfeldig på flybillettene mine. 'Hm, det var kanskje litt kort tid', tenkte jeg, idet jeg registrerte at jeg hadde booket billettene slik at jeg bare hadde 1 time å bytte fly på i Oslo. Når man skifter til et flyselskap til et annet, må man hente bagasjen og sjekke inn på nytt nemlig, og da kan 1 time bli en smule knapt når innsjekking stenger 45 min før avgang.

Altså, for å rekke fly nr 2, måtte følgende ting klaffe:

1) at det første flyet ikke er forsinket (mhm, særlig sannsynlig i disse vinter- og avising-av-flyvinger-tider)

2) at bagasjen min kommer i ekspressfart på flyplassen (mhm, for det gjør jo den alltid - steward'ene bare elsker jobben sin og jubler av glede og løper elleville ut for å motta bagasjen straks et fly berører bakken)

3) at det er ingen kø ved innsjekking (mhm, for avgangshallen på Gardermoen er nesten folketom i etter-jobb-tid sånn circa kl 5 en ukedag)

=> med andre ord er sannsynligheten for å rekke fly nr 2 ganske bitteliten.

Hvordan greide jeg å planlegge for lite tid da jeg kjøpte flybilletter? Det er for meg et mysterium. Jeg KAN jo reglene og teorien: man MÅ beregne nok tid når man skal skifte fly. Er det klokken jeg ikke kan? Et eller annet må det jo være.

Det som gjør det ekstra utilgivelig er det faktum at jeg gjorde omtrent akkurat samme feil bare en måned tidligere. Da greide jeg å miste flyet mitt fordi jeg dro fra Oslo bare 1 time før flyet mitt skulle ta av fra Gardermoen.

Blond, jeg? Tydeligvis.

Det som gjør det hele enda mer utilgivelig blondt, var det som skjedde etterpå: Flyet fra Haugesund til Oslo var i rute, (så punkt 1 ble oppfylt), bagasjen kom faktisk i superduperfart (så punkt 2 ble oppfylt), så da var det bare for meg å beine opp én etasje for å sjekke inn. Der var det faktisk nesten folketomt (så punkt 3 ble oppfylt), og innsjekking var enda ikke stengt. Jeg måtte nesten knipe meg i armen for å begripe all flaksen jeg hadde hatt.

Men da jeg sjekker inn, får jeg følgende spørsmål:

- Kan jeg se passet ditt?

Pass?

Pass???

For selvsagt hadde jeg glemt passet hjemme i Haugesund.

Hvis ikke dette bekrefter definitivt min indre blondhet og mangler på reiseplanleggingsevne, så vet ikke jeg.

Hvordan bowle

2007-02-07T16:49:00.000+01:00

Min venninne Astrid har dokumentert på video et glitrende eksempel på hvordan det skal bowles:

På slutten får dere se en aldri så liten hønedans også.

Utdrag fra en samtale

2007-01-31T08:08:00.000+01:00

Vi sitter rundt et bord på Nama i Bergen:

Kompis: Sjekk han da, han ligner på godeste Kjell Alrich!

Meg (snur meg): Ja, visst gjør han det!

Venninne: Kjell Alrich? Hvem er det da?

Meg: Ehm, Schumann?

Venninne: Åh, det er sånne sportsgreier, sånt har jeg ikke peiling på.

*skratt*

6 rare ting om meg

2007-01-23T13:52:00.000+01:00

Jeg har blitt tagget (hva nå enn det betyr) av Astrid om å lage en liste over 6 rare ting om meg selv. Har en snikende mistanke om at jeg er litt mer enn gjennomsnittlig rar, så hvorfor ikke bare få dokumentert dette en gang for alle? Jeg vil selvsagt utøve kunsterisk frihet til å illustrere der det er nødvendig.

So here goes:

1) Munnen min har grodd litt sammen i munnviken, nesten likt til det som skjedde med Neo i den første Matrix filmen. Helt sant! Hadde et gigantmegasuperstort munnsår rundt munnen da jeg var 17 år, og jeg lignet på noe som hadde vært altfor skummelt til å engang være med i en Stephen King film. Det er veldig dumt at jeg den gang nektet å bli tatt bilde av, for det hadde jo vært ustyrtelig morsomt idag.

Illustrasjon (sjekk de bollekjakene):

2) Jeg er ubegripelig barnslig av natur, helt på grensen til hva som er under samfunnets definisjoner av begrepet normalitet. Dette kommer til uttrykk under visse konkrete omstendigheter, som f.eks. når det har snødd. Da har jeg en overveldende lyst til å lage engler i snøen, gjerne mange, sånn at hele plenen (eller parken for den saks skyld) ser ut som himmelen selv. Eller f.eks. når jeg går nedover gaten og skal til å gå forbi en brannhydrant, da får jeg en overveldende trang til å hoppe bukk over den. Som jeg ofte gjør. Til andres store flauhet.

3) Jeg kan sprike med tærne, akkurat som en ape. Ikke alle kan det, nemlig! Bare prøv selv, det blir uansett ikke like bra som min tærspriking. Trikset er å sprike dem utover som man ville gjort med fingrene, og det er juks å sprike oppover og nedover med tærne! Kanskje jeg er the missing link? Tror jeg skal oppfordre forskere til å komme å forske litt på akkurat dette litt freaky talentet.

Illustrasjon (før og etter):

4) Jeg har abnormt store leggmuskler. Tviler på at jeg kan skylde på min fotballkarriere som utspilte seg fra jeg var 11 til jeg ble 12 år. Kan vel heller ikke skylde på at et meget aktivt treningsliv, i og med at min fysiske fostring de siste 10 årene har begrenset seg til å være støttemedlem på ymse treningssentre. Men leggmusklene mine er altså nesten overmenneskelig store for en jente å være, spesielt i lys av at jeg er fullstendig muskelløs ellers (ikke les feil her nå, det er muskelløs, ikke muskuløs).

Illustrasjon (litt plattfot også, ja):

5) Jeg har en imponerende utholdenhet når det gjelder sukkerinntak. Godterier, brus, kakao, marshmellows, kaker, is og hva det nå enn måtte være. Helst alt på en gang. Bring it on, jeg spiser anyone under bordet, anytime, anywhere.

6) Jeg er forferdelig nygjerrig, og det verste jeg vet er hemmeligheter. Eller, hemmeligheter er flott, så lenge jeg vet om dem. Jeg har en tendens til å spørre, grave, pønske ut konspirasjonsteorier og stille direkte og taktløse spørsmål simpelthen fordi jeg har lyst å vite. Mer enn en gang har jeg fått et indignert og litt truende blikk sendt i min retning, etterfulgt av uttalelsen 'curiosity killed the cat, you know'.

Det var vel mine 6 rare og kanskje litt ekle sider. Jeg har nok en bøtte til, men jeg skal ikke skremme dere helt bort fra bloggen min heller.

Hvem skal jeg 'tagge' videre da? Jeg kjenner ikke så mange bloggere, bortsett fra nettopp Astrid, så da får vi teste den fremtidige bloggeren OmartinD! You're tagged, dude!

Lukeparkeringshelvete

2007-01-19T08:49:00.000+01:00

Jeg bor relativt sentralt i byen, og blir alltid sjeleglad de få gangene jeg finner parkeringsplass rett utenfor døren til leiligheten min.

Grunnen til at det er vanskelig å få en parkeringsplass utenfor døren, er egentlig ikke på grunn av at det er en spesielt travel gate, men på grunn av at min nærmeste nabo er en kjøreskole. Bilnybegynnere kjører inn og ut, opp og ned og frem og tilbake hele dagen, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker mye til dem siden jeg selv er på jobb, men kampen for tilværelsen starter når jeg kommer hjem. Kjøreskolesjåførene har en tendens til å breie seg over hele gaten og stjele alle parkeringsplassene, som om de eier den og ikke kommunen.

Igår da jeg kom hjem fant jeg altså en ledig luke mellom 2 kjøreskolebiler, deilig plassert rett utenfor døren min. 'Jippi!', tenkte jeg fornøyd, og kjørte bort for å prøve å lukeparkere.

Legg merke til at jeg skriver prøve å lukeparkere. Siden jeg er halvfeminist og skal på død og liv bevise at jeg er minst like god som en gjennomsnittlig mann til ALT, lar jeg meg ikke skremme av en tilsynelatende harmløs lukeparkering. Akk, hvilken selvinnsikt. I henrykkelsen av å finne en genial parkeringsplass, glemte jeg at jeg er en skremmende dårlig sjåfør, og at lukeparkering har jeg fått til ordentlig bare en og en halv gang siden jeg fikk lappen for 9 år siden.

Situasjonen kan beskrives på følgende måte (meget godt hjulpet av PowerPoint):

Jeg prøver å lukeparkere for første gang: Giret i revers og full sving, akkurat som det står i 'Car driving for dummies'. Nei. Går ikke. Står parkert en meter oppå fortauet, og jeg er ikke sikker, men jeg tror ikke det er helt lovlig å stå sånn. Må prøve igjen. Kjøre frem, vroom vroom.

Akkurat da kommer selvsagt en kjøreskolebil med lærer og elev kjørende opp bak meg. Jeg prøver å ikke stresse, selv om det er klin umulig når jeg vet at noen venter på meg.

Gir i revers og full sving igjen. Nei. Går slettes ikke. Nå er jeg parkert en meter fra fortauet, og blokkerer derfor delvis veien, foran kjøreskolebilen. Må prøve - igjen. Jeg synes jeg skimter trommende fingre på rattet i bilen bak meg. *svette*

Kjøre ut, revers, svinge. Kjører halvveis inn da jeg innser at jeg har kommet helt skjevt ut, og bestemmer meg for å gjøre det engang til. *svette og banne*

Kjøre ut, revers, svinge. Endelig greier jeg å få bilen på plass sånn rimelig midt mellom bilene, og akkurat passe langt fra fortauet. Noe skjevt, men regnes som innenfor feilmargin, hvertfall i min verden.

Siden jeg da er ferdig med å kløne, kan kjøreskolebilen bak meg kjøre videre. Og idet den kjører forbi meg, titter kjørelæreren ut av bilvinduet og ser på meg med det største gliset og det mest vantro blikket jeg har sett på lenge. Hans blikk sa helt tydelig 'Du, jenta mi, trenger åpenbart en ny kjøretime!' - dette til tross for at jeg har hatt lappen i snart et tiår. *svette, banne og rødme*

Han så litt sånn ut, lissom:

Jeg ble faktisk kjempe, kjempeflau, og følte meg som en premietulling uten sidestykke.

Så til deg, du teite kjøreskolelærer: Det er fint jeg underholder deg, men det er faktisk ikke snilt å le av noen som gjør noe dårligere enn deg selv! *spark på leggen*

Men det verste var egentlig at etter at jeg hadde parkert og kjørelæreren med hånlatteren hadde kjørt avgårde, kommer eieren til bilen foran meg, setter seg inn i bilen, og kjører avgårde.

Flott timing.

Hodet over vannet

2007-01-18T15:01:00.000+01:00

*gisp*

Grunnen til at jeg er meget fraværende på bloggen for tiden, er fordi jeg på dypdykk i knekeland.

Men jeg kommer snart sterkt tilbake straks jeg kommer opp for luft og får samlet tankene rundt andre ting enn, nettopp, kneking.

I mellomtiden kan dere nyte mine Microsoft Paint talenter.

Frøken Vims

2007-01-05T12:14:00.000+01:00

Note to self:

Må huske å ikke pakke kofferten kl 7 om morgenen når man skal på date-tur, har sovet lite, er i halvsøvne fremdeles og er sent ute. Da ender man opp med å glemme de tingene som en jente MÅ HA for å unngå fullstendig katastrofehelg:

- sjøsyketabletter: Ikke veldig bra sjarmtriks å være grønn i trynet og stinke spy når daten min sitter ved siden av meg i irriterende fin form og ser ut som han angrer hele prosjektet.

- hårføner: Når man fremdeles er på det date-stadiet hvor daten min fremdeles tror at jeg ser fraiche ut om morgenen, trenger man hårføneren sin for å kunne løpe ut på badet og fikse & trikse før han oppdager den brutale virkeligheten.

- kamera: Ok, dette har ingenting med selve daten å gjøre. Men selv om jeg er født og oppvokst ikke så altfor langt unna, har jeg faktisk aldri vært i Stavanger. Så en slik stor happening MÅ jo selvsagt dokumenteres. Hvertfall når jeg etter 3 års somling endelig har fått ut fingeren med å kjøpe kamera.

Dette er jo bare de tingene jeg foreløpig har oppdaget at jeg har glemt.

Så hjemom må jeg jo før jeg skal dra, for de overnevnte ting er jo stæsj jeg bare MÅ ha med meg for å komme seg gjennom helgen med et minimum av verdighet. Og da er jo jeg kommet til et punkt hvor jeg kunne bare latt være å pakke i morges i det hele tatt.

Feil fokus - oppdatert

2007-01-03T16:29:00.000+01:00

Fint å se at også andre har reagert på tilfellet av fullstendig feil fokus i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro.

Feil fokus

2006-12-30T18:08:00.000+01:00

For litt mer enn en uke siden kom årets største og viktigste næringslivsnyhet; Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet skal fusjonere og bli ett selskap.

Dette er den største industrielle fusjonen vi har hatt i Norge. Det er en avgjørelse som har en enorm økonomisk, strategisk og politisk konsekvens, ikke bare for Statoil og Hydro, men også for Norge. Det nye selskapet vil være større og sterkere i en internasjonal sammenheng, og vil lettere kunne konkurrere med store aktører på felt i utlandet. Dette vil styrke Norge ikke bare som oljenasjon, men også som kunnskapsnasjon da oljeindustrien er en av de mest kunnskapsintensive industrier i verden.

Denne nyhetens viktighet har gitt norsk media en travel førjulstid. Saken har riktignok blitt belyst fra flere sider, men jeg synes det er interessant å merke seg hvilke sider det har vært mest fokus på:

- Opsjoner og lønn: Her, her, her, her og her.
- Navneproblemer: Her, her, her, her og her.
- Mistanker om innsidehandel: Her, her, her, her og her.
- Ymse skandaleorienterte artikler: Her, her, her, her og her.
(Dette er bare noen av mange relevante artikler hentet fra E24 og DN.)

Opsjoner og lønn: Mediafokuset på toppledernes avlønningsmetoder i Norge er i grell kontrast med størrelsesordenen på den faktiske problemstillingen. Det er nesten et paradoks at et land som har så flat lønnstruktur som i Norge, har en mediaorganisasjon som skriker over den minste realiserte opsjonsgevinst. Dette viser hvor jantelovsinspirert og hvor lite beskuende utover egen navle norsk media faktisk er.

Navneproblemer: Media har spekulert voldsomt rundt det nye navnet til det nye oljeselskapet, og mange forskjellige forslag er brakt på banen. Aftenpostens og VGs E24 har til og med sin egen meningsmåling på hva det nye selskapet skal hete. Min kommentar til det er følgende: Hvem bryr seg? Det viktige er at fusjonen finner sted, ikke hva selskapet skal hete. Enhver spekulasjon på dette er fullstendig bortkastet tid.

Mistanker om innsidehandel: Uken før fusjonen ble offentliggjort ble det gjort mistenkelig mange transaksjoner med Statoil- og Hydroaksjer, da Hydro ble omsatt for 3 mrd kr og Statoil for 2.2 mrd i stedet for de gjennomsnittlige 1.5 mrd for hver av dem. Dette kan bety at noen få aktører har dratt nytte av å være i besittelse av hemmelig informasjon, men det kan også bety på at markedet har reagert på noe ganske annet, som for eksempel informasjon om oljeprisen. Uansett betyr det fint lite når Hydro blir omsatt for 17 mrd idet fusjonen blir offentliggjort.

For all del, medias funksjon er å kritisk belyse alle sider ved en sak, og å avdekke usannheter som blir prøvd holdt skjult fra folket. Men medieoppslag rundt denne fusjonen viser at medias funksjon som demokratisk institusjon kommer i annen rekke, og at norsk media først og fremst er skandalesøkende.

Dette er en fryktelig destruktiv tilnærming til behandling av nyheter. Feil mediefokus er kostbart for de parter hvor et unyansert bilde er portrettert, da mye tid og penger går med på å rette opp et skadet image. Feil mediefokus er også unødvendig ineffektivt, der mye krefter blir brukt til saker som ikke genererer noen form for nytteverdi. Både Reiten og Lund kunne brukt intervjutiden bedre til å komme med informasjon om fusjonen hvis de hadde fått færre spørsmål om deres egne lønns- og opsjonsavtaler.

Sist men ikke minst bidrar feil mediefokus til økt skepsis blant folk flest til næringslivets funksjon og dets ledere. Når toppledere konsekvent blir fremstilt som grådige kjeltringer er det ikke rart at folk ender opp med å tro at en leders prioritet er å lure til seg så mye penger som mulig. Dette er svært uheldig da en leders primære oppgave er å, nettopp, lede selskapet, og medias skandalejag blir derfor en urettferdig belastning.

Jeg tar gjerne imot tips til hvilke informasjonskanaler som ikke er skandalejagende, spesielt hva næringslivsnyheter angår.

Tidenes styggeste julelysestake?

2006-12-21T14:31:00.000+01:00

Jeg tror det, nemlig.

Den er anskaffet av en mannlig kollega for å skape litt julestemning på kontoret.

Men istedet for å komme i julestemning, tenker jeg ufrivillig på Wig Wam.

*Grøss*

Revenge of the pepperkakebakefantom

2006-12-13T07:49:00.000+01:00

Igår var den store pepperkakebakedagen, og min pepperkakebakeassistent Ole Martin og jeg var godt utstyrt med pepperkakedeig, kjevle og pepperkakeformer - godt akkompagnert av julelys, julemusikk og hver vår nisselue for å sørge for den ordentlige julestemningen.

Ok, så kanskje vi fusket litt med å kjøpe pepperkakedeig i stedet for å lage den selv, men tro meg, selve kjevlingen, formingen og stekingen er mer enn nok arbeid i seg selv for noen som ikke har bakt pepperkaker siden barnehagen.

Så etter et par timers hardt manuelt arbeid og mye nynning på Hakkebakkeskogens pepperkakebakesang, kunne vi med mel opp til albuene og med nisselua på snei sette oss tilbake og nyte resultatet:

Ok, kanskje de kunne blitt enda litt bedre om ikke jeg hadde hatt på ovnen på 250 grader istedet for 175, men hey, hva er det jeg har sagt om meg, huslige sysler og blondhet? Min fikling med temperaturen gikk særlig utover han halve krabaten avbildet helt til venstre.

Men en ting skal jeg ha: Jøye meg så flink jeg har blitt på å dokumentere forsøk på huslige forbedringer i det siste.

Kjærlighetstesten

2006-12-12T17:33:00.000+01:00

Det har gått sport i å ta NRKs kjærlighetstest blant mine venner og kolleger. Til tross for at jeg er uten en bedre halvdel for tiden, tok jeg testen likevel. Under følger det nedslående resultatet:

"Bestevennen. Dette er gjerne et godt forhold som har vart lenge. Du er følelsesmessig og sterkt knyttet til din partner. Det er helt naturlig at lidenskapen svinger. Men det er ikke noe i veien for å hente den fram igjen! Er du singel og havner her, vil du nok få deg en aha-opplevelse hvis du tar deg bryet med å investere litt mer på det lidenskapelige plan. "

Jeg scorer bare 35% på lidenskap, og 100% på likestilling. Tilsynelatende er jeg en kald, kynisk og feministisk karrierekvinne.

Noen som lurte på hvorfor jeg er singel?

Revenge of the strikkefantom

2006-12-11T08:16:00.000+01:00

Dette skjerfet har jeg strikket selv. Mitt første gjensyn med strikkepinner og garn siden 6. klasse. Unødvendig å si at jeg er grådig stolt.

Har måttet gnåle hull i hodet på venninne og håndarbeidsguru Gørild, som har frisket opp i mine mer enn 15 år gamle strikkekunnskaper:

'Gørild, hvordan lager man masker? Hvordan feller man? Hvordan lager man dingledusker? Hva står det i oppskriften egentlig, jeg skjøøønner ikke...!'

Det har tatt et par måneder å lage, og mye kjedelig busstid har blitt tatt konstruktivt i bruk.

Så for dem som ikke trodde jeg var huslig av meg (deriblant meg selv) : HA!

Hundens beste venn

2006-12-08T08:20:00.000+01:00

Selvsagt er det normalt å la hunden sin få akupunkturbehandling.

Etterpå kan jo man ta med seg bikkja på spa, hvor den kan virkelig slappe av, være seg selv og gjenfinne sin indre ro. Det er jo velfortjent siden den lever et særdeles belastende og stressende liv.

Og når man kommer hjem så må jo selvsagt hunden få sin faste plass ved middagsbordet. Man sårer hundens følelser når den må spise indrefileten sin i en skål på gulvet.

Tung morgen

2006-12-08T07:38:00.000+01:00

Note to self:

Må huske å unngå rangling til kl 02 og drikking til det er tomt, spesielt når man skal opp kl 06 og drive med hektisk månedsrapportering og møtevirksomhet hele neste dag.

Au.