Mannemumsen sa:

"Jeg har alltid rett. Bortsett fra når du har rett."

Hvem skulle trodd?

Hvem hadde noensinne trodd at når min kjære spør meg om jeg vil ha brus og sjokolade at jeg noensinne skulle svare: "Ja, men jeg skal bare sage ferdig først!"

Det som er galt med verden idag

I disse miljø- og klimatider, virker det som om de fleste begynner å ta innover seg potensielle konsekvenser av en klimakrise, og tenker på hvordan vi selv kan gjøre endringer i hverdagen for å bli litt mer miljøvennlig. Til og med små handlinger som sparer miljøet er jo tross alt bedre enn å overse problemet.

Jeg merket igår at klimadebatten har gått innpå meg (nokså ubevisst egentlig) da jeg igår skulle hente en bukse som har blitt 2 cm kortere hos skredderen. Idet skredderen skulle til å legge buksen i en plastpose, stopper jeg henne for å si at jeg trengte aldeles ingen pose, jeg kunne bare ta buksen under armen, for da sparte vi miljøet littegrann. Hun så på meg først med hevede øyenbryn, men deretter smilte hun og sa at sånne fornuftige piker som meg skulle det vært flere av i denne verden.

Siden jeg, ved å si nei takk til 1 stk plastpose, føler meg litt som en martyr i klimasammenheng, ble jeg desto mer indignert da jeg samme dag skulle hente en pakke på posten.

Jeg hadde bestilt en kalkulator på en nettbutikk, og skulle altså hente den på postkontoret. Jeg ble først forundret over at jeg måtte hente den på posten i utgangspunktet, en kalkulator er jo ganske liten, og burde jo fått plass i en postkasse. Men dengang ei. Pakken jeg hentet var svær. Den var altså så stor at jeg begynte å lure på om jeg hadde fått feil pakke.



Oppi denne pakken var det også fullt av opprevet papp, og jeg vil anta at hvertfall et helt tre har måttet dø for at jeg ville spare 49 kr ved å kjøpe kalkulatoren online istedet for på nærmeste bokbutikk.

Jeg har tidligere tenkt at postvesenent har fått et tynt eksistensgrunnlag etter at mailen kom, men det må være feil. For samtidig har jo all netthandel eksplodert, og slike forsendelser er mer voluminøs enn det klassiske brevet, som min pakke så fint er et eksempel på. Nettoeffekten er jo at postvesenet har ingen problemer med å overleve i dagens elektroniske verden, men det er tydeligvis på miljøets bekostning.

Gullet e kommt hem!

Medgangssupporter som jeg er, må jeg jo bare gni det inn:

Gullet e kommet hem!

Blå høne Simpsonized

Sånn ser jeg ut når jeg har blitt Simpsonisert.

En litt ond og ganske barnslig høne

Sted: Stavanger sentrum
Tid: Noen dager før valget

Den lille blå høna og mannemumsen hadde akkurat vært innom valglokalene og gitt Høyre et par sårt tiltrengte stemmer, da de med god samvittighet over å ha gjort sin borgerplikt spaserte fornøyde rundt i gatene en lørdag formiddag.

I sentrum så de valgpropagandaen i full blomst, med stand etter stand med knæsje farger og idealistiske ildsjeler som jobbet iherdig med å omvende de forbipasserende.

Mannemumsen, som egentlig hadde blitt dratt med til valglokalet av den litt mer entusiastiske blå høna, var mest opptatt av å shoppe klær som ville matche hans nye jakke, og bet seg ikke så mye merke med disse valgkampanjemenneskene.

Den lille blå høna la merke til at RV hadde fått en egen stand, der sto det en mann og viftet frenetisk om seg med RV valghefter, samtidig som han ropte slagord som innehold ord som "væpnet revolusjon", "Mao" og andre interessante ting.

Da fikk den lille blå høna en ide.

Hun dyttet mannemumsen inn i nærmeste butikk, og gikk ned til den radikale sosialisten. Han ble overbegeistret over å endelig få litt oppmerksomhet, og spurte meg om jeg visste hvor viktig det var å stemme RV.

Da svarte den blå høna så nesevist som hun bare kunne:

"Tror ikke det. Jeg har akkurat vært å forhåndsstemt, jeg. Og vet du hva jeg stemte? HØYRE. Ja, nettopp, Høyre. Det ENESTE fornuftige partiet. Så det så."

Så skrittet høna videre med nesen høyt i sky.

Bonne chance, Sarko!

Idag går franskmennene til valgurnene. Etter 12 år med Chirac som president er det på høy tid med en ny. De 3 aktuelle kandidatene er Ségolène Royal, François Bayrou og Nicolas Sarkozy, men hvem av dem som stikker av med seieren er høyst usikkert.

Sarkozy har ledet i meningsmålingene gjennom hele kampanjeperioden med Royal hakk i hæl. Dette lover tilsynelatende godt for Sarko, men slike meningsmålinger har en svakhet da de foregår ved å ringe hjem til folks hustelefoner. På denne måten blir unge mennesker underrepresentert, og disse har tradisjonelt vært mer venstrevridde enn sine foreldre.

Bayrou er en kandidat som har med sin sentrumspolitikk kommet opp på oppløpssiden som et tredje alternativ til det klassiske høyre/venstre valget. Han kan komme til å gjøre et godt valg utelukkende på grunn av folk har ikke hatt tid til å danne seg en oppfatning av ham ennå. Mange mennesker velger seg en kandidat ut ifra en eliminasjonsmetode; "Royal liker jeg ikke, og Sarko liker jeg hvertfall ikke, så derfor velger jeg Bayrou".

Det blir altså et spennende valg når usikkerheten knyttet til vinneren er såpass stor. Men det beste for Frankrike hadde uten tvil vært om Sarkozy hadde vunnet; ikke fordi hans program er gjennomgående liberalistisk, tvert imot, men fordi han er faute de mieux - den minste av flere onder.

Frankrike er blant de størst landene i Europa, men har den laveste økonomiske veksten. Grunnen til dette er at de har ikke implementert de reformene landet så sårt trenger for å få bukt med høy arbeidsledighet, en stadig økende statlig gjeld og en topptung byråkratisk stat som finansieres av halvparten av landets BNP.

Det som trengs er deregulering av arbeidsmarkedet og å legge forholdene til rette for mindre proteksjonisme og større konkurranseeksponering av bedrifter. Sarkozy er den som i størst grad har greid å formidle behovet og evnen til å gjennomføre slike reformer.

Så med dette ønsker jeg Sarkozy lykke til med valget og håper at han går inn i historien som den presidenten som faktisk gjorde noe bra for landet sitt.

Les mer om dette i geniale The Economist.