Ønskeliste

Jeg ønsker meg følgende til jul:

- Gitarpose, plekter og stemmegaffel. Posen trenger jeg fordi gitaren min samler store mengder støv; plekter og gaffel i tilfelle jeg bestemmer meg for å lære og spille på den en dag

- Serien 'Green Wing' på DVD - britisk humor på sitt sykeste

- fred på jorden

- Diktboken 'Brødfanten og andre skabelonar' av Helge Torvund - i håp om at det finnes flere kule dikt som 'Pling'

- nye sko...

- ny pysjamas!!!

- Staalesens første bøker om Varg Veum, 'Bukken til Havresekken' og 'Din, til døden'

- en mann, helst denne

- Flatetang - det mest irriterende håret er det som hverken er stritt eller krøllete

- ny finansminister, nei vent, en ny regjering, mente jeg

- Mummikopper - jeg tror man finner dem på Jernia

- lov til å gjøre akkurat det jeg vil i 24 timer på en Nidarfabrikk

- Høye Eva Solo glass - perfekt for mine mojitos

Nye reiseregler vs idiotmennesker

Vanligvis er jeg en relativt avbalansert person, og det skal mye til før jeg blir ordentlig irritert. Det er stort sett bare Kristin Halvorsen og idiotprogrammer på tv som greier å utløse en nevneverdig følelse av irritasjon hos meg. Men i helgen har jeg vært ute og reist, og underveis har har jeg opplevd noe som har irritert meg grenseløst.

Fra 6. november ble det innført nye sikkerhetsregler ved flyplassene i Europa, hvor det nå er restriksjoner på flytende væske, elektronisk utstyr og klær. Disse reglene er innført for å øke flysikkerheten, det vil si, for å beskytte uskyldige mennesker mot terrorister. Tiltak som disse nye reglene er derfor noe vi bør være glad for, da de øker sjansen for å overleve flyreisen. Ikke alle har skjønt dette, da.

Da jeg sto i kø for sikkerhetskontroll på Gardermoen igår, fikk jeg selv oppleve hva disse nye reglene innebærer i praksis. Jeg måtte putte lip glossen min oppi en pose jeg fikk utdelt, og jeg måtte løfte opp foten for at de kunne sjekke med en slags detektordings om jeg hadde bombe i skoen min. Det hadde jeg ikke, og det hele gikk veldig raskt og smertefritt.

Men for noen folk var dette tydeligvis et stort problem. Detektordingsen sa bip-bip på skoen til mannen som kom etter meg, og Securitasgutten ba ham pent om å ta av seg skoene for gjennomlysing. "Hva for no'? Ta av meg skoa? Åffer det'a?! Det ække no' galt med skoa mine!", sa hissigproppen høylytt. Securitasgutten hevet øyenbrynene sine en tanke, men beklaget og sa at dessverre, det var de nye sikkerhetsreglene som krevde det. Hissigtassen knurret, sukket og stønnet og ga tydelig uttrykk for at dette var det største tullet han hadde vært med på den dagen.

Dette irriterte meg av flere årsaker: For det første, Securitasgutten gjorde bare jobben sin, og det er ingen grunn til å la sin irritasjon gå utover ham. Det er like effektivt som å skjelle ut Telenor kundeservice på telefonen bare fordi du har problemer med bredbåndet. Det er faktisk ikke deres feil. Det er lov å ha et minium av folkeskikk.

For det andre har jo mannen absolutt ikke skjønt at å ta av seg skoene for gjennomlysing er faktisk til hans eget beste. Man skal være ganske tett i pappen for å ikke skjønne at reglene ikke er der for å plage de reisende, men for å beskytte oss mot slemminger.

For det tredje, dette er internasjonale regler, og om enn så tullete man synes de er, så er det en grunn til at de finnes. Det er unødvendig bruk av energi å hisse seg opp over noe du absolutt ikke får gjort noe med. So suck it up!

Ok, jeg må innrømme at sistnevnte er litt vanskelig, i og med at jeg også lar meg irritere over ting jeg ikke kan forandre, som nettopp denne idiotmannen på Gardermoen og Kristin Halvorsen. Det er lov å være litt inkonsekvent av og til.

Kanskje norske politikere ikke er så ille likevel

Det var nylig primærvalg i Frankrikes sosialistparti, som betyr at partiet valgte ved avstemming hvilken person som skal stille som kandidat til presidentvalget i 2007. Det var 3 hovedkandidater; Segolene Royal, Laurent Fabius, og Dominique Strauss-Kahn. Det som er verdt å merke seg, er at Segolene Royal er 4-barnsmor og eneste kvinne blant kandidatene. Uansett om dette sees på som fordel eller ulempe, hun ledet hvertfall med stor margin før valget, og gikk av med seieren med overbevisende 60% av stemmene.

I alle valgkampanjer, innad i et parti såvel som mellom partier, gjelder det å vinne velgere ved å sette seg selv i godt lys og sverte alle andre. Rivaliseringen mellom de aktuelle kandidatene tok en interessant vending da Laurent Fabius sa offentlig:

"Dersom Segolene blir president, hvem skal da passe barna?"

Ikke bare vitner et slikt utsagn om en forhistorisk innstilling til kvinner, men det vitner også om mangel på takt og kunnskap om markedsføringsstrategier. At en politiker går ut med en uttalelse som indikerer at kvinnens plass er i hjemmet er intet annet enn uhørt, uintelligent og umorsomt. Han erter også på seg forhåpentligvis flesteparten av velgerne sine innad i sosialistpartiet. Han har nok velfortjent mistet en god del stemmer på grunn av sitt særdeles lite reflekterte utsagn.

Dette er som sagt i Frankrike, og det er jo engang slik at Frankrike ikke har kommet like langt som Norge i likestillingsdebatten. Det er større sannsynlighet at man slipper unna med en slik uttalelse i Frankrike, enn i Norge. For tenk tanken: Dersom Jens Stoltenberg hadde sagt noe lignende om for eksempel Erna Solberg under valgkampen høsten 2005? Det hadde helvete vært løs. Stoltenberg hadde nok måttet krype ettertrykkelig til korset, hadde mistet store deler av sin velgerskare, og kanskje til og med Gerd Liv Valla hadde krevd hans avgang.

Så vi kan klage så mye vi vil på norske politikere, og de har nok sikkert sine svin på skogen de også, men jeg er glad for at de ikke synker til et slikt lavmål som de gjør i Frankrike.

Få Lerum julebrus tilbake!

Det ble besluttet tidligere i høst av grunner jeg ikke har funnet ut av, at fra og med i år finnes ikke Lerum julebrus lenger.

Dette kan for meg sidestilles med at NRK slutter å vise 'Askepott med de 3 nøttene', eller at vi plutselig skulle begynne å spise ribbe i stedet for pinnekjøtt på julaften. Det er bare en brus jeg drikker i julen - og det er Lerums fantastisk gode julebrus. En jul uten den blir forferdelig feil.

Jeg er tydeligvis ikke alene om å synes dette. Noen enda mer ihugga Lerum julebrus-entusiaster enn meg har startet en protestaksjon mot pensjoneringen av julebrusen. De oppfordrer alle å signere dette oppropet i håp om at julebrusen kommer tilbake i butikkhyllene før jul.

Så signer dere også, da vel! Få julebrusen tilbake!

Long overdue

"Utmeldingsattest

I kirkeboken for Erdal sokn i Askøy prestegjeld er innført, at En liten blå høne, født i 1979 i Bergen, er etter egen anmodning utmeldt av Den norske kirke den 10. november 2006.

Askøy sokneprest Nielsen - 10. november 2006"

Sjokoladehøna

Det er i disse dager det årlige Chocolate Fashion Show i New York. Alle klær som blir vist på runway'en, er altså laget av sjokolade.

What a waste! Tenk, den sjokoladen kunne jeg puttet i munnen min for så å la den godgjøre seg i magen før den legger seg godt til rette rundt hoftene mine! Vil jo ikke spise den nå når den er, ...eh..., brukt!

En av mine lykkeligste øyeblikk da jeg var liten, var når jeg drømte om natten at jeg var med i eventyret om Hans og Grete. Men den fæle heksen var altså forvandlet til en liten blå høne som jagde de plagsomme barna hjem igjen, og deretter spiste seg ut av sitt eget snopehus.

Jeg var også lykkelig da jeg var på besøk hos farfar. Han jobbet i Freia.

Sofasurfing

Sjekk ut den nye måten å reise billig på - sofasurfing. Sofasurfing betyr at man reiser verden rundt og overnatter hos vilt fremmede mennesker gratis istedet for å bruke en formue på hotell.

Det finnes flere organisasjoner som har sofasurfingsnettverk, blant annet en med det morsomme navnet Global Freeloaders. De som startet denne trenden er idealister som vil fremme interaksjon mellom mennesker fra forskjellige land i håp om at dette skal bidra til større forståelse mellom kulturer. Dette skal selvsagt bidra positivt til verdensfreden. Vakkert.

Jeg er tilfeldigvis en ganske så rutinert sofasurfer, uten at jeg visste at det hadde et eget navn. Mine gode venninner Heidi og Gørild eier den sofaen jeg så ofte sofasurfer på, og når jeg gjør dette stort sett hver eneste helg fra fredag til søndag, er ikke min sofasurfing alltid til deres store begeistring. De er bare for snille og søte til å be meg pelle meg til helsike hjem.

Så kjære Heidi og Gørild, kanskje dere burde melde dere inn i en sofasurfingsorganisasjon, slik at dere kan ha andre, litt mer spennende og eksotiske gjester på sofaen deres enn en oppfører seg som om hun er hjemme, spiser all maten deres, roter, og sover til kl 15?

Opsjonsmas - igjen

Er det noen andre enn meg som begynner å bli seriøst lei av det evige maset rundt næringslivssjefenes opsjonavtaler?

Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas har vært omtalt av media etter at han igår valgte å realisere en del av sine opsjoner med en gevinst på 12,5 millioner. Næringsminister Dag Terje Andersen var kjapt ute med en fordømmelse, og sier det er 'uklokt' av Baksaas å realisere disse gevinstene, og at det 'sender dårlig signal til omverdenen og ansatte'. Maken til vås.

Telenorsjefen gjør ingenting annet enn å utøve de rettigheter som er stiplulert i arbeidskontrakten hans og som er en del av hans lønnsbetingelser. Likevel er han 'uklok'?

La oss huske på at det er styret i Telenor har satt Baksaas lønnsbetingelser, og dersom det skal være uklokskap inni bildet, må jo det ligge i utarbeidelsen av arbeidskontrakten. For hvis det er uklokt benytte seg av de godene man er tilbudt, hvorfor ha dem i kontrakten i det hele tatt?

Og det er nettopp dette regjeringen vil gjøre noe med - gjennom en ny aksjelov skal bruken av opsjoner begrenses ved at generalforsamlingen skal fastsette opsjoner istedet for styret .

Jeg er enig i at rammene for slike opsjonsordninger bør selvsagt være innenfor rimelighetens grenser, men vi i Norge har vi faktisk veldig moderate lederlønninger. Den relativt flate lønnsstrukturen i Norge gjør det slik at gapet mellom topplønner i Norge og i utlandet fremdeles er ganske stort.

Det er et kjent faktum at dersom et selskap skal tiltrekke seg kompentent arbeidskraft, må man tilby konkurransedyktig lønn. Men den nye aksjeloven, som har som mål å avskaffe hele opsjonssystemet, vil gjøre lederstillinger i store selskaper mindre attraktive. Opsjoner er en helt vanlig del av en slik konkurransedyktig lønn i internasjonal sammenheng, og er ment for å motivere lederen på den måten at vedkommende kan se direkte resultater av eget arbeid gjennom utvikling av aksjekursen.

Det virker som om regjeringen glemmer grunnen til at man innførte opsjoner i utgangspunktet. Hvis konsekvensene av regjeringens nye aksjelov blir at lederstillinger blir mindre attraktive og at man derfor ikke greier å rekruttere kompetente nok ledere - hvem er det da som er 'uklok'?

Ulempen med demokrati II

Det er som kjent kongressvalg i USA, og resultatene blir spådd til å være så jevne at det er vanskelig å forutsi om demokratene eller republikanerne kommer til å stikke av med seieren.

I de siste dagene har media har fokus på velgernes motiver under dette valget. I teorien skal dette valget reflektere hvem velgere vil ha til å representere dem de neste 2 årene, men er det dette som faktisk skjer?

Ved dette valget har folk i stor grad bestemt hva de skal stemme på basert på en ting: Deres mening om amerikansk tilstedeværelse i Irak. Vil man at amerikanske styrker skal fortsette arbeidet i Irak - stem republikanerne. Vil man ha amerikanerne hjem igjen - stem demokratene. Dette betyr jo at man blåser i alle andre aspekter ved partienes valgprogram, som økonomisk styring, innvandring, arbeidsløshet eller fattigdom.

Det er veldig kortsiktig tenkt å la valget bero på en enkeltsak. Kun fordi vi idag er opptatt av en sak, betyr det ikke at vi er opptatt av den i morgen. Når bråket rundt Irakkrigen roer seg ned vil amerikanerne bli styrt av et parti de kanskje ikke er så enig med utenom håndteringen av krigen. Men det vil de jo ikke oppdage før det er for sent.

Denne type valgoppførsel er nok typisk mennesker, vi er ikke rasjonelle nok til å se i tilstrekkelig grad konsevenser av egne handlinger. Vi er emosjonelle og handler i affekt. Dette er igjen en 'ulempe' ved demokrati (som jeg også har nevnt tidligere) - at de som bestemmer er ikke de som er best skikket til å bestemme. Misforstå meg rett, det finnes jo ikke et bedre alternativ til demokrati heller, men poenget er veldig enkelt at en avstemming vil aldri reflektere det som faktisk er det beste for landet, fordi enkeltmennesket ikke er i stand til å foreta en rasjonell vurdering.

Kongressvalget er koker ned til ett spørsmål: Hvem vil dere skal være med å styre landet de neste 2 årene? Amerikanere som stemmer idag, stemmer på et helt annet spørsmål: Hvem bør bestemme USAs håndtering av Irakkrigen?

De to spørsmålene kan ha helt forskjellig utfall.

Verdens morsomste dikt

Det kan være jeg havner i copyrightklammeri av dette, men jeg tar en spansk en og publiserer det likevel: Mitt favorittdikt - skrevet av Helge Torvund.

Diktet er godt illustrert av en figur jeg fant på nettet og som jeg synes passet godt. (Kan godt være jeg får copyrighttrøbbel for den også).

Pling

Mitt namn er Pling
Eg sym omkring
i det du kaller knollen

Då eg slapp inn
i skallen din
då vart me Pling i bollen