Ulempen med demokrati II
Det er som kjent kongressvalg i USA, og resultatene blir spådd til å være så jevne at det er vanskelig å forutsi om demokratene eller republikanerne kommer til å stikke av med seieren.
I de siste dagene har media har fokus på velgernes motiver under dette valget. I teorien skal dette valget reflektere hvem velgere vil ha til å representere dem de neste 2 årene, men er det dette som faktisk skjer?
Ved dette valget har folk i stor grad bestemt hva de skal stemme på basert på en ting: Deres mening om amerikansk tilstedeværelse i Irak. Vil man at amerikanske styrker skal fortsette arbeidet i Irak - stem republikanerne. Vil man ha amerikanerne hjem igjen - stem demokratene. Dette betyr jo at man blåser i alle andre aspekter ved partienes valgprogram, som økonomisk styring, innvandring, arbeidsløshet eller fattigdom.
Det er veldig kortsiktig tenkt å la valget bero på en enkeltsak. Kun fordi vi idag er opptatt av en sak, betyr det ikke at vi er opptatt av den i morgen. Når bråket rundt Irakkrigen roer seg ned vil amerikanerne bli styrt av et parti de kanskje ikke er så enig med utenom håndteringen av krigen. Men det vil de jo ikke oppdage før det er for sent.
Denne type valgoppførsel er nok typisk mennesker, vi er ikke rasjonelle nok til å se i tilstrekkelig grad konsevenser av egne handlinger. Vi er emosjonelle og handler i affekt. Dette er igjen en 'ulempe' ved demokrati (som jeg også har nevnt tidligere) - at de som bestemmer er ikke de som er best skikket til å bestemme. Misforstå meg rett, det finnes jo ikke et bedre alternativ til demokrati heller, men poenget er veldig enkelt at en avstemming vil aldri reflektere det som faktisk er det beste for landet, fordi enkeltmennesket ikke er i stand til å foreta en rasjonell vurdering.
Kongressvalget er koker ned til ett spørsmål: Hvem vil dere skal være med å styre landet de neste 2 årene? Amerikanere som stemmer idag, stemmer på et helt annet spørsmål: Hvem bør bestemme USAs håndtering av Irakkrigen?
De to spørsmålene kan ha helt forskjellig utfall.
I de siste dagene har media har fokus på velgernes motiver under dette valget. I teorien skal dette valget reflektere hvem velgere vil ha til å representere dem de neste 2 årene, men er det dette som faktisk skjer?
Ved dette valget har folk i stor grad bestemt hva de skal stemme på basert på en ting: Deres mening om amerikansk tilstedeværelse i Irak. Vil man at amerikanske styrker skal fortsette arbeidet i Irak - stem republikanerne. Vil man ha amerikanerne hjem igjen - stem demokratene. Dette betyr jo at man blåser i alle andre aspekter ved partienes valgprogram, som økonomisk styring, innvandring, arbeidsløshet eller fattigdom.
Det er veldig kortsiktig tenkt å la valget bero på en enkeltsak. Kun fordi vi idag er opptatt av en sak, betyr det ikke at vi er opptatt av den i morgen. Når bråket rundt Irakkrigen roer seg ned vil amerikanerne bli styrt av et parti de kanskje ikke er så enig med utenom håndteringen av krigen. Men det vil de jo ikke oppdage før det er for sent.
Denne type valgoppførsel er nok typisk mennesker, vi er ikke rasjonelle nok til å se i tilstrekkelig grad konsevenser av egne handlinger. Vi er emosjonelle og handler i affekt. Dette er igjen en 'ulempe' ved demokrati (som jeg også har nevnt tidligere) - at de som bestemmer er ikke de som er best skikket til å bestemme. Misforstå meg rett, det finnes jo ikke et bedre alternativ til demokrati heller, men poenget er veldig enkelt at en avstemming vil aldri reflektere det som faktisk er det beste for landet, fordi enkeltmennesket ikke er i stand til å foreta en rasjonell vurdering.
Kongressvalget er koker ned til ett spørsmål: Hvem vil dere skal være med å styre landet de neste 2 årene? Amerikanere som stemmer idag, stemmer på et helt annet spørsmål: Hvem bør bestemme USAs håndtering av Irakkrigen?
De to spørsmålene kan ha helt forskjellig utfall.
Etiketter: Politikk, Velfortjent kritikk
4 Comments:
Da dagens Bush administrasjon gjør en særdeles dårlig jobb, taktisk sett i irak, bør man for all del bytte den ut. Ikke nødvendigvis med en demokratisk, men gjerne en annen republikansk administrasjon. Det er på tide at republikanerne går i seg selv, og ser hvilke store taktiske feil de gjør. USA kan invasjon - men overhodet ikke fredsbevaring. Ellers må jeg si at jeg er kraftig imponert over Arnold, som ser ut til å begynne på en god jobb om miljøtrusselen, som er et altfor vanskelig tema blandt andre republikanere.
Beklager, men jeg likte Clinton i mye større grad enn Bush...
By Kenneth, at 12:08
Enig med du. Clinton forlot den amerikanske økonomien med et sårt nødvendig budsjettoverskudd, og hva var det første Bush gjorde? Lage et enda større underskudd.
Men demokratene er ikke all good news. De er mer proteksjonistiske, og sannsynligheten for at de vil jobbe for å trekke amerikanske styrker ut av Irak. Proteksjonisme er ingen tjent med, og å trekke seg ut av Irak for så å etterlate fullt kaos, er også en særdeles dårlig ide.
Så kanskje en republikansk administrasjon, med en litt mindre triggerhappy og paranoid leder hadde vært bra.
By En liten blå høne, at 18:28
Det er vel liten grunn til å akkreditere demokratene med å være mindre krigerske... Det var de som fikk USA med i 2. verdenskrig, og selvsagt Vietnam. Faktisk Korea-krigen også. Og Clinton sørget for en del militærtokt mot Irak, invasjon av Haiti, og en hel del annet...
Det er bare Irak-krigen som er så voldsomt upopulær. Strengt tatt så vet jeg ikke om det blir så mye verre der om USA trekker seg ut. USA fjernet en tyrannisk leder, så om de trekker seg ut, så har de likevel gjort det viktigste.
Dessuten var det jo galt å gå inn i utgangspunktet (folkerettslig), så å trekke seg ut kan man fint gjøre når som helst. FN bør ta ansvar for å trygge landet om det blir verre etter USA-invasjonen. Det burde bli langt lettere å gjennomføre enn det manglende vedtaket om godkjennelse for invasjon i 2003...
M :)
By Machiavelli (No), at 21:10
Les hele bloggen, ganske bra
By Anonym, at 00:11
Legg inn en kommentar
<< Home