Ikke som mor, som datter

Utrolig hvor ulik sine foreldre man kan bli.

Min mor - en handywoman som lider av et alvorlig tilfelle av støv på hjernen. Jeg - en tedrikkende teoretiker som ikke har arvet min mors gen for praktisk sans.

Dette slo meg igår da jeg skulle vaske leiligheten min for første gang siden jeg flyttet inn tidlig i september. Ok, det er ikke så ille som det høres ut, jeg har tatt kjøkkenet og doen sånn halvveis, men intet annet. Men det var på tide, og det var litt av en oppdagelsesferd.

Jeg prøvde støvsugeren for første gang. Støvsuget noen uidentifiserbare objekter på teppet som lagde skumle raslelyder i slangen. Under sofaen fant jeg hybelkaniner på størrelse med fotballer og tomme godteposer fra Narvesen. Jeg oppdaget at jeg har et sikringsskap. Under haugen med klær på soverommet fant jeg litermålet jeg har lett etter. Jeg fant også kilden til alle de irriterende brune småfluene på kjøkkenet - en gammel banan i en skuff. Jeg oppdaget også at jeg har en slags ventil i veggen, som etter all sannsynlighet er grunnen til at det har vært kaldt i leiligheten min de siste par ukene.

Dette kunne aldri skjedd hos min mor. Hos henne er alt på stell. Blondegardinene henger i perfekte folder. Blondedukene ligger symmetrisk på det støvfrie bordet. Blondeputene ligger foldefri i hver sitt hjørne av sofaen. Alle hyller er full av engler, blomster, bilder, krims, krams, dill og dall. I min hylle derimot, har jeg 2 flasker vin, noen ekstranøkler og et hoppetau. Stakkars den som noensinne prøver å gi meg en pyntegjenstand til jul.

Ok, kanskje jeg er litt ekstra håpløs enn folk flest. Outsourcing er fint for elendige koneeemner som meg. Leve vaskehjelpen.