En litt ond og ganske barnslig høne

Sted: Stavanger sentrum
Tid: Noen dager før valget

Den lille blå høna og mannemumsen hadde akkurat vært innom valglokalene og gitt Høyre et par sårt tiltrengte stemmer, da de med god samvittighet over å ha gjort sin borgerplikt spaserte fornøyde rundt i gatene en lørdag formiddag.

I sentrum så de valgpropagandaen i full blomst, med stand etter stand med knæsje farger og idealistiske ildsjeler som jobbet iherdig med å omvende de forbipasserende.

Mannemumsen, som egentlig hadde blitt dratt med til valglokalet av den litt mer entusiastiske blå høna, var mest opptatt av å shoppe klær som ville matche hans nye jakke, og bet seg ikke så mye merke med disse valgkampanjemenneskene.

Den lille blå høna la merke til at RV hadde fått en egen stand, der sto det en mann og viftet frenetisk om seg med RV valghefter, samtidig som han ropte slagord som innehold ord som "væpnet revolusjon", "Mao" og andre interessante ting.

Da fikk den lille blå høna en ide.

Hun dyttet mannemumsen inn i nærmeste butikk, og gikk ned til den radikale sosialisten. Han ble overbegeistret over å endelig få litt oppmerksomhet, og spurte meg om jeg visste hvor viktig det var å stemme RV.

Da svarte den blå høna så nesevist som hun bare kunne:

"Tror ikke det. Jeg har akkurat vært å forhåndsstemt, jeg. Og vet du hva jeg stemte? HØYRE. Ja, nettopp, Høyre. Det ENESTE fornuftige partiet. Så det så."

Så skrittet høna videre med nesen høyt i sky.

Bonne chance, Sarko!

Idag går franskmennene til valgurnene. Etter 12 år med Chirac som president er det på høy tid med en ny. De 3 aktuelle kandidatene er Ségolène Royal, François Bayrou og Nicolas Sarkozy, men hvem av dem som stikker av med seieren er høyst usikkert.

Sarkozy har ledet i meningsmålingene gjennom hele kampanjeperioden med Royal hakk i hæl. Dette lover tilsynelatende godt for Sarko, men slike meningsmålinger har en svakhet da de foregår ved å ringe hjem til folks hustelefoner. På denne måten blir unge mennesker underrepresentert, og disse har tradisjonelt vært mer venstrevridde enn sine foreldre.

Bayrou er en kandidat som har med sin sentrumspolitikk kommet opp på oppløpssiden som et tredje alternativ til det klassiske høyre/venstre valget. Han kan komme til å gjøre et godt valg utelukkende på grunn av folk har ikke hatt tid til å danne seg en oppfatning av ham ennå. Mange mennesker velger seg en kandidat ut ifra en eliminasjonsmetode; "Royal liker jeg ikke, og Sarko liker jeg hvertfall ikke, så derfor velger jeg Bayrou".

Det blir altså et spennende valg når usikkerheten knyttet til vinneren er såpass stor. Men det beste for Frankrike hadde uten tvil vært om Sarkozy hadde vunnet; ikke fordi hans program er gjennomgående liberalistisk, tvert imot, men fordi han er faute de mieux - den minste av flere onder.

Frankrike er blant de størst landene i Europa, men har den laveste økonomiske veksten. Grunnen til dette er at de har ikke implementert de reformene landet så sårt trenger for å få bukt med høy arbeidsledighet, en stadig økende statlig gjeld og en topptung byråkratisk stat som finansieres av halvparten av landets BNP.

Det som trengs er deregulering av arbeidsmarkedet og å legge forholdene til rette for mindre proteksjonisme og større konkurranseeksponering av bedrifter. Sarkozy er den som i størst grad har greid å formidle behovet og evnen til å gjennomføre slike reformer.

Så med dette ønsker jeg Sarkozy lykke til med valget og håper at han går inn i historien som den presidenten som faktisk gjorde noe bra for landet sitt.

Les mer om dette i geniale The Economist.

Kanskje norske politikere ikke er så ille likevel

Det var nylig primærvalg i Frankrikes sosialistparti, som betyr at partiet valgte ved avstemming hvilken person som skal stille som kandidat til presidentvalget i 2007. Det var 3 hovedkandidater; Segolene Royal, Laurent Fabius, og Dominique Strauss-Kahn. Det som er verdt å merke seg, er at Segolene Royal er 4-barnsmor og eneste kvinne blant kandidatene. Uansett om dette sees på som fordel eller ulempe, hun ledet hvertfall med stor margin før valget, og gikk av med seieren med overbevisende 60% av stemmene.

I alle valgkampanjer, innad i et parti såvel som mellom partier, gjelder det å vinne velgere ved å sette seg selv i godt lys og sverte alle andre. Rivaliseringen mellom de aktuelle kandidatene tok en interessant vending da Laurent Fabius sa offentlig:

"Dersom Segolene blir president, hvem skal da passe barna?"

Ikke bare vitner et slikt utsagn om en forhistorisk innstilling til kvinner, men det vitner også om mangel på takt og kunnskap om markedsføringsstrategier. At en politiker går ut med en uttalelse som indikerer at kvinnens plass er i hjemmet er intet annet enn uhørt, uintelligent og umorsomt. Han erter også på seg forhåpentligvis flesteparten av velgerne sine innad i sosialistpartiet. Han har nok velfortjent mistet en god del stemmer på grunn av sitt særdeles lite reflekterte utsagn.

Dette er som sagt i Frankrike, og det er jo engang slik at Frankrike ikke har kommet like langt som Norge i likestillingsdebatten. Det er større sannsynlighet at man slipper unna med en slik uttalelse i Frankrike, enn i Norge. For tenk tanken: Dersom Jens Stoltenberg hadde sagt noe lignende om for eksempel Erna Solberg under valgkampen høsten 2005? Det hadde helvete vært løs. Stoltenberg hadde nok måttet krype ettertrykkelig til korset, hadde mistet store deler av sin velgerskare, og kanskje til og med Gerd Liv Valla hadde krevd hans avgang.

Så vi kan klage så mye vi vil på norske politikere, og de har nok sikkert sine svin på skogen de også, men jeg er glad for at de ikke synker til et slikt lavmål som de gjør i Frankrike.

Opsjonsmas - igjen

Er det noen andre enn meg som begynner å bli seriøst lei av det evige maset rundt næringslivssjefenes opsjonavtaler?

Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas har vært omtalt av media etter at han igår valgte å realisere en del av sine opsjoner med en gevinst på 12,5 millioner. Næringsminister Dag Terje Andersen var kjapt ute med en fordømmelse, og sier det er 'uklokt' av Baksaas å realisere disse gevinstene, og at det 'sender dårlig signal til omverdenen og ansatte'. Maken til vås.

Telenorsjefen gjør ingenting annet enn å utøve de rettigheter som er stiplulert i arbeidskontrakten hans og som er en del av hans lønnsbetingelser. Likevel er han 'uklok'?

La oss huske på at det er styret i Telenor har satt Baksaas lønnsbetingelser, og dersom det skal være uklokskap inni bildet, må jo det ligge i utarbeidelsen av arbeidskontrakten. For hvis det er uklokt benytte seg av de godene man er tilbudt, hvorfor ha dem i kontrakten i det hele tatt?

Og det er nettopp dette regjeringen vil gjøre noe med - gjennom en ny aksjelov skal bruken av opsjoner begrenses ved at generalforsamlingen skal fastsette opsjoner istedet for styret .

Jeg er enig i at rammene for slike opsjonsordninger bør selvsagt være innenfor rimelighetens grenser, men vi i Norge har vi faktisk veldig moderate lederlønninger. Den relativt flate lønnsstrukturen i Norge gjør det slik at gapet mellom topplønner i Norge og i utlandet fremdeles er ganske stort.

Det er et kjent faktum at dersom et selskap skal tiltrekke seg kompentent arbeidskraft, må man tilby konkurransedyktig lønn. Men den nye aksjeloven, som har som mål å avskaffe hele opsjonssystemet, vil gjøre lederstillinger i store selskaper mindre attraktive. Opsjoner er en helt vanlig del av en slik konkurransedyktig lønn i internasjonal sammenheng, og er ment for å motivere lederen på den måten at vedkommende kan se direkte resultater av eget arbeid gjennom utvikling av aksjekursen.

Det virker som om regjeringen glemmer grunnen til at man innførte opsjoner i utgangspunktet. Hvis konsekvensene av regjeringens nye aksjelov blir at lederstillinger blir mindre attraktive og at man derfor ikke greier å rekruttere kompetente nok ledere - hvem er det da som er 'uklok'?

Ulempen med demokrati II

Det er som kjent kongressvalg i USA, og resultatene blir spådd til å være så jevne at det er vanskelig å forutsi om demokratene eller republikanerne kommer til å stikke av med seieren.

I de siste dagene har media har fokus på velgernes motiver under dette valget. I teorien skal dette valget reflektere hvem velgere vil ha til å representere dem de neste 2 årene, men er det dette som faktisk skjer?

Ved dette valget har folk i stor grad bestemt hva de skal stemme på basert på en ting: Deres mening om amerikansk tilstedeværelse i Irak. Vil man at amerikanske styrker skal fortsette arbeidet i Irak - stem republikanerne. Vil man ha amerikanerne hjem igjen - stem demokratene. Dette betyr jo at man blåser i alle andre aspekter ved partienes valgprogram, som økonomisk styring, innvandring, arbeidsløshet eller fattigdom.

Det er veldig kortsiktig tenkt å la valget bero på en enkeltsak. Kun fordi vi idag er opptatt av en sak, betyr det ikke at vi er opptatt av den i morgen. Når bråket rundt Irakkrigen roer seg ned vil amerikanerne bli styrt av et parti de kanskje ikke er så enig med utenom håndteringen av krigen. Men det vil de jo ikke oppdage før det er for sent.

Denne type valgoppførsel er nok typisk mennesker, vi er ikke rasjonelle nok til å se i tilstrekkelig grad konsevenser av egne handlinger. Vi er emosjonelle og handler i affekt. Dette er igjen en 'ulempe' ved demokrati (som jeg også har nevnt tidligere) - at de som bestemmer er ikke de som er best skikket til å bestemme. Misforstå meg rett, det finnes jo ikke et bedre alternativ til demokrati heller, men poenget er veldig enkelt at en avstemming vil aldri reflektere det som faktisk er det beste for landet, fordi enkeltmennesket ikke er i stand til å foreta en rasjonell vurdering.

Kongressvalget er koker ned til ett spørsmål: Hvem vil dere skal være med å styre landet de neste 2 årene? Amerikanere som stemmer idag, stemmer på et helt annet spørsmål: Hvem bør bestemme USAs håndtering av Irakkrigen?

De to spørsmålene kan ha helt forskjellig utfall.

Kjernekraft: Kjør debatt!

FrPs energipolitiske talsmann har uttalt et ønske om en debatt om kjernekraft i Norge, og påpeker at verden står overfor et energiproblem i fremtiden dersom ikke alternative energikilder blir tatt i bruk.

Dette er i tråd med det jeg har skrevet tidligere, behovet for energi vil mangedobles de neste tiårene, spesielt grunnet økning av levestandard i utviklingsland. Tilfeldigvis har Norge en av verdens største forekomster av råstoffet thorium, som en ny kjernekraftteknologi baserer seg på. På veldig lang sikt, det vil si den dagen oljen og gassen tar slutt, vil Norge kunne være en lønnsom energileverandør i form av kjernekraft.

Jeg synes det er flott at stadig flere taler kjernekraftens sak. Unge Høyre har vedtatt at de støtter utvikling av thoriumskraftverk, og nå kommer altså FrP og ønsker å lansere en debatt om fremtidens energi. Det viser at det er litt vilje for å tenke langsiktig. Politikere er jo ikke videre kjent for å planlegge noe utover det som får dem valgt ved neste stortingsvalg.

Den fremste motstanden vil nok komme fra miljøvernere:

Ifølge Bellona-forsker Nils Bøhmer vil ikke thoriumkraftverk være lønnsomme. Han sier at denne teknologien allerede ville vært utnyttet dersom det var en effektiv løsning." (fra Aftenposten)

Hva er det for en tankegang? "Det som ikke benyttes idag er ikke, og vil ikke bli lønnsomt noensinne?" Det er nok mange eksempler i historien på oppfinnelser som ikke har vært lønnsomme i starten, men ved videre forskning og utvikling har kunnet presse ned kapitalinvesteringen og driftskostnaden.

Et lønnsomt thoriumskraftverk er 15-20 år frem i tid. Men man må jo starte et sted, samarbeid med CERN og EU må innledes, og forskningsmidler må bevilges. La oss ta et slag for de neste generasjoners levebrød.

I bakvendtland, der alt går an

For første gang i historien skal jenter på lik linje med gutter innkalles til sesjon. Hensikten er ikke å kalle inn alle 1989-kullsjentene i Norge, men å kartlegge hvor mange jenter som har lyst å møte på sesjon. Målet er å øke kvinneandelen i Forsvaret.

Jeg kan til dels være enig med prinsippene bak denne ideen, som full likestilling og at Forsvaret skal bestå av en sammensetning av mennesker som er representativt for samfunnet ellers. Det er jo ikke riktig at bare gutter skal måtte bruke et helt år av sitt liv i militærtjeneste, mens jenter slipper unna. Gutter er jenter overlegen kun i fysiske øvelser, mens jenter er vel så godt utrustet til å utføre andre typer jobber som også vil være høyst nødvendig i en krig.

I tillegg vil flere jenter i Forsvaret bidra til større mangfold. Kun et stort utvalg av ulike meninger, holdninger og perspektiver fører til virkelig gjennomtenkte ideer og planer. Dette er også et argument jeg støtter, og synes egentlig at Forsvaret burde ha kommet frem til den konklusjonen forlengst.

Hvor all logikk stopper, er altså ikke prinsippene bak ideen om flere kvinnelige rekrutter. Logikken stopper ved ideen om flere rekrutter i det hele tatt. Å invitere flere folk til sesjon vil føre til flere folk i militæret. Er dette noe vi ønsker?

NEI!

Forsvaret bruker milliarder hvert år på å tvinge unge mennesker til å leke krig i skauen. De færreste har egentlig lyst å være der og kvaliteten på soldatenes ferdigheter er fullstendig utilstrekkelige i en krig. For ikke å snakke om hvor lite sannsynlig det er at det blir krig på norsk jord i det hele tatt. Hvorfor skal man bruke så mye penger på noe som gir absolutt ingen verdi tilbake?

Verneplikt er en etterlevning etter andre verdenskrig, hvor det viste seg hvor uforberedt Norge var på en krig i eget land. Men dagens globale bilde er ikke det samme som for 60 år siden. Til tross for usikkerheter som konflikter rundt atomvåpen i Asia og Midtøsten, er det komplett usannsynlig at at vi blir invadert av en fiendtlig stat. Og om vi hadde blitt invadert, hadde ikke førstegangstjenende vært kapable til å beskytte oss mot det likevel.

Norge bør gjøre som i mange andre vestlige land, og erstatte militærtjenesten med en profesjonell hær. Da vil man bruke pengene på motiverte mennesker, og pengene blir derfor mer effektivt benyttet. Kun da vil Forsvaret ta steget inn i det 21. århundret og tilpasse seg dagens samfunn, hvor også jenter blir invitert til å bli profesjonelle soldater.

Act of diversion

Det er så mye som skjer på en gang: Statsbudsjettet er endelig lagt frem for offentligheten, og ligningstall for hele Norges befolkning ligger tilgjengelig på nett.

Er det noen som tror at timingen av disse hendelsene er tilfeldig?

Jeg tror at å publisere ligningstallene samtidig som statsbudsjettet er et spilltaktisk trekk av regjeringen for å redusere mediafokuset. Ingenting som å skape litt støy her for å rette folks oppmerksomhet bort fra hva som skjer der. Mindre oppmerksomhet rundt budsjettet fører til færre kritiske spørsmål, og bedre ser regjeringens budsjettarbeid ut, og større er sannsynligheten at budsjettet blir godtatt uten videre gransking.

Regjeringen har fått hard medfart i media i det siste, og de trenger sårt en seier for å gjenopprette litt troverdighet som statlig styringsorgan. Intet er mer effektivt enn å appellere til folks perverse nysgjerrighet og la dem grave i inntektstallene til kjendiser. Etter 3 uker er statsbudsjettet glemt, og regjeringen har fått en billig 'seier' ved å unngå bråk rundt dets håndtering.

Ulempen med demokrati

Ifølge Aftenposten er FrP det eneste partiet som har høyere oppslutning idag enn ved stortingsvalget ifjor. Dessverre. FrP får stadig får flere tilhengere fra venstre- og høyresiden grunnet frustrasjon over elendig styringsevne og mangel på evne til å profilere seg på en konstruktiv måte i media.

Litt dommedagstenkning på meg nå: Bare se at ved neste stortingsvalg kommer våre verste mareritt til å materialiseres, og FrP kommer til å få nok stemmer til å sitte i førersetet i en ny regjering. Uff.

Og hva kommer da til å skje? Norge innfører selektiv innvandring som fører til mangel på arbeidskraft, som igjen fører til høyere lønnskostnader for bedriftene og en stagnerende økonomi. De kommer også til å kutte masse skatter, men for å fremdeles opprettholde et velferdssamfunn, må de jo få pengene fra et eller annet sted, og innen et år er oljepengene brukt opp.

Jeg vet at det er særdeles politisk ukorrekt å si det: Men ulempen ved å bo i et demokrati er at man lar folk som ikke har peiling på hva som er det beste for landet få lov til å bestemme.

Fremtidens energiform

I Norge idag er det fullstendig tabu å snakke om atomkraft. Atomkraft er for veldig mange forbundet med Tsjernobyl, andre verdenskrig og Frankrikes prøvesprengninger i Stillehavet. Det som folk flest ikke vet, er at atomkraft også kan være en ren og langsiktig løsning på et stadig forverrende energiproblem.

Verden vil om noen år stå ovenfor en energikrise. Verdens befolkning vokser raskt, og en større andel av befolkningen vil kreve en levestandard lik den vi har i Vesten. For å dekke denne etterspørselen, må det produseres energi til både privat bruk og til industriproduksjon.

Dagens energikilder dekker ikke det fremtidige behovet for kraft. Så hvor skal vi få energi fra da?
- Olje finnes det bare begrensede mengder av, og når de vestlige oljeressursene går tomme, kommer det meste av den tilgjengelige oljen til å komme fra en håndfull politisk ustabile land. En slik maktsentralisering er ikke fordelaktig for noen.
- Gass er sterkt forurensende, og heller ikke denne energikilden kommer til å vare evig.
- Vannkraft er mulig, men regn på fjellet er noe man dessverre ikke kan kontrollere, i tillegg til at uønskede inngrep i naturen vil være nødvendig.
- Kullkraft er det mest forurensende alternativet, og hvis vi skal bevare det vi har igjen av ozonlag, bør dette alternativet unngås for enhver pris.
- Vind-, bølge-, og solenergi er uutømmelige energikilder, men dessverre er kostnaden pr produserte kWh skyhøy, og derfor ikke levedyktig.
- Atomkraft er kontrollerbart, rent, lønnsomt, og kan produsere energi i enorme mengder. Det er det eneste alternativet som er rent nok til å tilfredstille miljøkrav, og som kan produsere nok energi til at det blir lønnsomt.

Verden har ikke bare mangel på energi, men vi trenger også en form for kraft som ikke ødelegger naturen. Det er kanskje ikke riktig å bruke Kyotoavtalen som referanse siden verken USA eller Kina har underskrevet, men avtalens underliggende ide er like gyldig: Globale karbonutslipp må reduseres. Om ikke lenge står nettopp USA og Kina for halvparten av alt utslipp av karbon i verden. Behovet for renere energikilder er prekært.

Nobelprisvinner og CERN fysiker Carlos Rubbio er en av verdens fremste forskere på atomkraft, og hans tale er klar: Kjernekraft er fremtidens energiform. Forskerne har funnet ut at man kan erstatte uranium med thorium, som gjør en ny ulykke à la Tsjernobyl umulig, og hvis avfall har mye kortere nedbrytningstid.

Tilfeldigvis har Norge den 3. største forekomsten av thorium i verden, som finnes i stein og jordsmonn. Dette er et godt utgangspunkt for et fremtidig kjernekraftproduserende land. Norge bør starte å tenke på hva vi skal leve av den dagen vi ikke har mer olje og gass, og Thoriumskraftverk ser ut til å være et bærekraftig alternativ. Men videre forskning er nødvendig, og Norge bør gå sammen med EU for å gjøre Thoriumskraftverk til virkelighet.