Feil fokus

For litt mer enn en uke siden kom årets største og viktigste næringslivsnyhet; Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet skal fusjonere og bli ett selskap.

Dette er den største industrielle fusjonen vi har hatt i Norge. Det er en avgjørelse som har en enorm økonomisk, strategisk og politisk konsekvens, ikke bare for Statoil og Hydro, men også for Norge. Det nye selskapet vil være større og sterkere i en internasjonal sammenheng, og vil lettere kunne konkurrere med store aktører på felt i utlandet. Dette vil styrke Norge ikke bare som oljenasjon, men også som kunnskapsnasjon da oljeindustrien er en av de mest kunnskapsintensive industrier i verden.

Denne nyhetens viktighet har gitt norsk media en travel førjulstid. Saken har riktignok blitt belyst fra flere sider, men jeg synes det er interessant å merke seg hvilke sider det har vært mest fokus på:

- Opsjoner og lønn: Her, her, her, her og her.
- Navneproblemer: Her, her, her, her og her.
- Mistanker om innsidehandel: Her, her, her, her og her.
- Ymse skandaleorienterte artikler: Her, her, her, her og her.
(Dette er bare noen av mange relevante artikler hentet fra E24 og DN.)

Opsjoner og lønn: Mediafokuset på toppledernes avlønningsmetoder i Norge er i grell kontrast med størrelsesordenen på den faktiske problemstillingen. Det er nesten et paradoks at et land som har så flat lønnstruktur som i Norge, har en mediaorganisasjon som skriker over den minste realiserte opsjonsgevinst. Dette viser hvor jantelovsinspirert og hvor lite beskuende utover egen navle norsk media faktisk er.

Navneproblemer: Media har spekulert voldsomt rundt det nye navnet til det nye oljeselskapet, og mange forskjellige forslag er brakt på banen. Aftenpostens og VGs E24 har til og med sin egen meningsmåling på hva det nye selskapet skal hete. Min kommentar til det er følgende: Hvem bryr seg? Det viktige er at fusjonen finner sted, ikke hva selskapet skal hete. Enhver spekulasjon på dette er fullstendig bortkastet tid.

Mistanker om innsidehandel: Uken før fusjonen ble offentliggjort ble det gjort mistenkelig mange transaksjoner med Statoil- og Hydroaksjer, da Hydro ble omsatt for 3 mrd kr og Statoil for 2.2 mrd i stedet for de gjennomsnittlige 1.5 mrd for hver av dem. Dette kan bety at noen få aktører har dratt nytte av å være i besittelse av hemmelig informasjon, men det kan også bety på at markedet har reagert på noe ganske annet, som for eksempel informasjon om oljeprisen. Uansett betyr det fint lite når Hydro blir omsatt for 17 mrd idet fusjonen blir offentliggjort.

For all del, medias funksjon er å kritisk belyse alle sider ved en sak, og å avdekke usannheter som blir prøvd holdt skjult fra folket. Men medieoppslag rundt denne fusjonen viser at medias funksjon som demokratisk institusjon kommer i annen rekke, og at norsk media først og fremst er skandalesøkende.

Dette er en fryktelig destruktiv tilnærming til behandling av nyheter. Feil mediefokus er kostbart for de parter hvor et unyansert bilde er portrettert, da mye tid og penger går med på å rette opp et skadet image. Feil mediefokus er også unødvendig ineffektivt, der mye krefter blir brukt til saker som ikke genererer noen form for nytteverdi. Både Reiten og Lund kunne brukt intervjutiden bedre til å komme med informasjon om fusjonen hvis de hadde fått færre spørsmål om deres egne lønns- og opsjonsavtaler.

Sist men ikke minst bidrar feil mediefokus til økt skepsis blant folk flest til næringslivets funksjon og dets ledere. Når toppledere konsekvent blir fremstilt som grådige kjeltringer er det ikke rart at folk ender opp med å tro at en leders prioritet er å lure til seg så mye penger som mulig. Dette er svært uheldig da en leders primære oppgave er å, nettopp, lede selskapet, og medias skandalejag blir derfor en urettferdig belastning.

Jeg tar gjerne imot tips til hvilke informasjonskanaler som ikke er skandalejagende, spesielt hva næringslivsnyheter angår.

Tidenes styggeste julelysestake?

Jeg tror det, nemlig.

Den er anskaffet av en mannlig kollega for å skape litt julestemning på kontoret.

Men istedet for å komme i julestemning, tenker jeg ufrivillig på Wig Wam.

*Grøss*

Revenge of the pepperkakebakefantom

Igår var den store pepperkakebakedagen, og min pepperkakebakeassistent Ole Martin og jeg var godt utstyrt med pepperkakedeig, kjevle og pepperkakeformer - godt akkompagnert av julelys, julemusikk og hver vår nisselue for å sørge for den ordentlige julestemningen.

Ok, så kanskje vi fusket litt med å kjøpe pepperkakedeig i stedet for å lage den selv, men tro meg, selve kjevlingen, formingen og stekingen er mer enn nok arbeid i seg selv for noen som ikke har bakt pepperkaker siden barnehagen.

Så etter et par timers hardt manuelt arbeid og mye nynning på Hakkebakkeskogens pepperkakebakesang, kunne vi med mel opp til albuene og med nisselua på snei sette oss tilbake og nyte resultatet:

Ok, kanskje de kunne blitt enda litt bedre om ikke jeg hadde hatt på ovnen på 250 grader istedet for 175, men hey, hva er det jeg har sagt om meg, huslige sysler og blondhet? Min fikling med temperaturen gikk særlig utover han halve krabaten avbildet helt til venstre.

Men en ting skal jeg ha: Jøye meg så flink jeg har blitt på å dokumentere forsøk på huslige forbedringer i det siste.

Kjærlighetstesten

Det har gått sport i å ta NRKs kjærlighetstest blant mine venner og kolleger. Til tross for at jeg er uten en bedre halvdel for tiden, tok jeg testen likevel. Under følger det nedslående resultatet:

"Bestevennen. Dette er gjerne et godt forhold som har vart lenge. Du er følelsesmessig og sterkt knyttet til din partner. Det er helt naturlig at lidenskapen svinger. Men det er ikke noe i veien for å hente den fram igjen! Er du singel og havner her, vil du nok få deg en aha-opplevelse hvis du tar deg bryet med å investere litt mer på det lidenskapelige plan. "

Jeg scorer bare 35% på lidenskap, og 100% på likestilling. Tilsynelatende er jeg en kald, kynisk og feministisk karrierekvinne.

Noen som lurte på hvorfor jeg er singel?

Revenge of the strikkefantom

Dette skjerfet har jeg strikket selv. Mitt første gjensyn med strikkepinner og garn siden 6. klasse. Unødvendig å si at jeg er grådig stolt.

Har måttet gnåle hull i hodet på venninne og håndarbeidsguru Gørild, som har frisket opp i mine mer enn 15 år gamle strikkekunnskaper:

'Gørild, hvordan lager man masker? Hvordan feller man? Hvordan lager man dingledusker? Hva står det i oppskriften egentlig, jeg skjøøønner ikke...!'

Det har tatt et par måneder å lage, og mye kjedelig busstid har blitt tatt konstruktivt i bruk.

Så for dem som ikke trodde jeg var huslig av meg (deriblant meg selv) : HA!

Hundens beste venn

Selvsagt er det normalt å la hunden sin få akupunkturbehandling.

Etterpå kan jo man ta med seg bikkja på spa, hvor den kan virkelig slappe av, være seg selv og gjenfinne sin indre ro. Det er jo velfortjent siden den lever et særdeles belastende og stressende liv.

Og når man kommer hjem så må jo selvsagt hunden få sin faste plass ved middagsbordet. Man sårer hundens følelser når den må spise indrefileten sin i en skål på gulvet.

Tung morgen

Note to self:

Må huske å unngå rangling til kl 02 og drikking til det er tomt, spesielt når man skal opp kl 06 og drive med hektisk månedsrapportering og møtevirksomhet hele neste dag.

Au.

Nekter å synge fordi presten er kvinne

Aftenposten kan idag melde at begge sangkorene i Øksnes kirke i Vesterålen nekter å synge i kirken så lenge gudstjenesten ledes av en kvinnelig prest.

Min intiale reaksjon er vantro, sjokk og skuffelse over at mennesker i Norge idag kan fremdeles ha slike forhistoriske holdninger til kvinner.

Men etter å ha tenkt meg om i et par sekunder, finner jeg ut at jeg ikke er så overrasket likevel, ettersom saken involverer religiøse mennesker. Jeg har en teori om at veldig religiøse mennesker er splitter pine gale og som bruker religionen sin som påskudd for å finne på all slags jævelskap. Kan vel ikke si at det mangler eksempler i historien på det.

Hadde jeg hatt tid, hadde jeg startet et opprop på nettet for å støtte den kvinnelige presten i Vesterålen, i det naive håp om at de religiøse sangkorfanatikerne får seg en virkelighetssjekk.

Min favorittvits

Himmelen er et sted hvor:

kokkene er franske

mekanikerne er tyske

politiet er britiske

elskerne er italienske

og alt er organisert av sveitserne

Helvete er et sted hvor:

kokkene er britiske

mekanikerne er franske

politiet er tyske

elskerne er sveitsiske

og alt er organisert av italienerne