Feil fokus

For litt mer enn en uke siden kom årets største og viktigste næringslivsnyhet; Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet skal fusjonere og bli ett selskap.

Dette er den største industrielle fusjonen vi har hatt i Norge. Det er en avgjørelse som har en enorm økonomisk, strategisk og politisk konsekvens, ikke bare for Statoil og Hydro, men også for Norge. Det nye selskapet vil være større og sterkere i en internasjonal sammenheng, og vil lettere kunne konkurrere med store aktører på felt i utlandet. Dette vil styrke Norge ikke bare som oljenasjon, men også som kunnskapsnasjon da oljeindustrien er en av de mest kunnskapsintensive industrier i verden.

Denne nyhetens viktighet har gitt norsk media en travel førjulstid. Saken har riktignok blitt belyst fra flere sider, men jeg synes det er interessant å merke seg hvilke sider det har vært mest fokus på:

- Opsjoner og lønn: Her, her, her, her og her.
- Navneproblemer: Her, her, her, her og her.
- Mistanker om innsidehandel: Her, her, her, her og her.
- Ymse skandaleorienterte artikler: Her, her, her, her og her.
(Dette er bare noen av mange relevante artikler hentet fra E24 og DN.)

Opsjoner og lønn: Mediafokuset på toppledernes avlønningsmetoder i Norge er i grell kontrast med størrelsesordenen på den faktiske problemstillingen. Det er nesten et paradoks at et land som har så flat lønnstruktur som i Norge, har en mediaorganisasjon som skriker over den minste realiserte opsjonsgevinst. Dette viser hvor jantelovsinspirert og hvor lite beskuende utover egen navle norsk media faktisk er.

Navneproblemer: Media har spekulert voldsomt rundt det nye navnet til det nye oljeselskapet, og mange forskjellige forslag er brakt på banen. Aftenpostens og VGs E24 har til og med sin egen meningsmåling på hva det nye selskapet skal hete. Min kommentar til det er følgende: Hvem bryr seg? Det viktige er at fusjonen finner sted, ikke hva selskapet skal hete. Enhver spekulasjon på dette er fullstendig bortkastet tid.

Mistanker om innsidehandel: Uken før fusjonen ble offentliggjort ble det gjort mistenkelig mange transaksjoner med Statoil- og Hydroaksjer, da Hydro ble omsatt for 3 mrd kr og Statoil for 2.2 mrd i stedet for de gjennomsnittlige 1.5 mrd for hver av dem. Dette kan bety at noen få aktører har dratt nytte av å være i besittelse av hemmelig informasjon, men det kan også bety på at markedet har reagert på noe ganske annet, som for eksempel informasjon om oljeprisen. Uansett betyr det fint lite når Hydro blir omsatt for 17 mrd idet fusjonen blir offentliggjort.

For all del, medias funksjon er å kritisk belyse alle sider ved en sak, og å avdekke usannheter som blir prøvd holdt skjult fra folket. Men medieoppslag rundt denne fusjonen viser at medias funksjon som demokratisk institusjon kommer i annen rekke, og at norsk media først og fremst er skandalesøkende.

Dette er en fryktelig destruktiv tilnærming til behandling av nyheter. Feil mediefokus er kostbart for de parter hvor et unyansert bilde er portrettert, da mye tid og penger går med på å rette opp et skadet image. Feil mediefokus er også unødvendig ineffektivt, der mye krefter blir brukt til saker som ikke genererer noen form for nytteverdi. Både Reiten og Lund kunne brukt intervjutiden bedre til å komme med informasjon om fusjonen hvis de hadde fått færre spørsmål om deres egne lønns- og opsjonsavtaler.

Sist men ikke minst bidrar feil mediefokus til økt skepsis blant folk flest til næringslivets funksjon og dets ledere. Når toppledere konsekvent blir fremstilt som grådige kjeltringer er det ikke rart at folk ender opp med å tro at en leders prioritet er å lure til seg så mye penger som mulig. Dette er svært uheldig da en leders primære oppgave er å, nettopp, lede selskapet, og medias skandalejag blir derfor en urettferdig belastning.

Jeg tar gjerne imot tips til hvilke informasjonskanaler som ikke er skandalejagende, spesielt hva næringslivsnyheter angår.