Lukeparkeringshelvete

Jeg bor relativt sentralt i byen, og blir alltid sjeleglad de få gangene jeg finner parkeringsplass rett utenfor døren til leiligheten min.

Grunnen til at det er vanskelig å få en parkeringsplass utenfor døren, er egentlig ikke på grunn av at det er en spesielt travel gate, men på grunn av at min nærmeste nabo er en kjøreskole. Bilnybegynnere kjører inn og ut, opp og ned og frem og tilbake hele dagen, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker mye til dem siden jeg selv er på jobb, men kampen for tilværelsen starter når jeg kommer hjem. Kjøreskolesjåførene har en tendens til å breie seg over hele gaten og stjele alle parkeringsplassene, som om de eier den og ikke kommunen.

Igår da jeg kom hjem fant jeg altså en ledig luke mellom 2 kjøreskolebiler, deilig plassert rett utenfor døren min. 'Jippi!', tenkte jeg fornøyd, og kjørte bort for å prøve å lukeparkere.

Legg merke til at jeg skriver prøve å lukeparkere. Siden jeg er halvfeminist og skal på død og liv bevise at jeg er minst like god som en gjennomsnittlig mann til ALT, lar jeg meg ikke skremme av en tilsynelatende harmløs lukeparkering. Akk, hvilken selvinnsikt. I henrykkelsen av å finne en genial parkeringsplass, glemte jeg at jeg er en skremmende dårlig sjåfør, og at lukeparkering har jeg fått til ordentlig bare en og en halv gang siden jeg fikk lappen for 9 år siden.

Situasjonen kan beskrives på følgende måte (meget godt hjulpet av PowerPoint):

Jeg prøver å lukeparkere for første gang: Giret i revers og full sving, akkurat som det står i 'Car driving for dummies'. Nei. Går ikke. Står parkert en meter oppå fortauet, og jeg er ikke sikker, men jeg tror ikke det er helt lovlig å stå sånn. Må prøve igjen. Kjøre frem, vroom vroom.

Akkurat da kommer selvsagt en kjøreskolebil med lærer og elev kjørende opp bak meg. Jeg prøver å ikke stresse, selv om det er klin umulig når jeg vet at noen venter på meg.

Gir i revers og full sving igjen. Nei. Går slettes ikke. Nå er jeg parkert en meter fra fortauet, og blokkerer derfor delvis veien, foran kjøreskolebilen. Må prøve - igjen. Jeg synes jeg skimter trommende fingre på rattet i bilen bak meg. *svette*

Kjøre ut, revers, svinge. Kjører halvveis inn da jeg innser at jeg har kommet helt skjevt ut, og bestemmer meg for å gjøre det engang til. *svette og banne*

Kjøre ut, revers, svinge. Endelig greier jeg å få bilen på plass sånn rimelig midt mellom bilene, og akkurat passe langt fra fortauet. Noe skjevt, men regnes som innenfor feilmargin, hvertfall i min verden.

Siden jeg da er ferdig med å kløne, kan kjøreskolebilen bak meg kjøre videre. Og idet den kjører forbi meg, titter kjørelæreren ut av bilvinduet og ser på meg med det største gliset og det mest vantro blikket jeg har sett på lenge. Hans blikk sa helt tydelig 'Du, jenta mi, trenger åpenbart en ny kjøretime!' - dette til tross for at jeg har hatt lappen i snart et tiår. *svette, banne og rødme*

Han så litt sånn ut, lissom:

Jeg ble faktisk kjempe, kjempeflau, og følte meg som en premietulling uten sidestykke.

-

Så til deg, du teite kjøreskolelærer: Det er fint jeg underholder deg, men det er faktisk ikke snilt å le av noen som gjør noe dårligere enn deg selv! *spark på leggen*

-

Men det verste var egentlig at etter at jeg hadde parkert og kjørelæreren med hånlatteren hadde kjørt avgårde, kommer eieren til bilen foran meg, setter seg inn i bilen, og kjører avgårde.

-

Flott timing.