Utdrag fra en samtale

Vi sitter rundt et bord på Nama i Bergen:

Kompis: Sjekk han da, han ligner på godeste Kjell Alrich!

Meg (snur meg): Ja, visst gjør han det!

Venninne: Kjell Alrich? Hvem er det da?

Meg: Ehm, Schumann?

Venninne: Åh, det er sånne sportsgreier, sånt har jeg ikke peiling på.

*skratt*

6 rare ting om meg

Jeg har blitt tagget (hva nå enn det betyr) av Astrid om å lage en liste over 6 rare ting om meg selv. Har en snikende mistanke om at jeg er litt mer enn gjennomsnittlig rar, så hvorfor ikke bare få dokumentert dette en gang for alle? Jeg vil selvsagt utøve kunsterisk frihet til å illustrere der det er nødvendig.

So here goes:

1) Munnen min har grodd litt sammen i munnviken, nesten likt til det som skjedde med Neo i den første Matrix filmen. Helt sant! Hadde et gigantmegasuperstort munnsår rundt munnen da jeg var 17 år, og jeg lignet på noe som hadde vært altfor skummelt til å engang være med i en Stephen King film. Det er veldig dumt at jeg den gang nektet å bli tatt bilde av, for det hadde jo vært ustyrtelig morsomt idag.

Illustrasjon (sjekk de bollekjakene):

2) Jeg er ubegripelig barnslig av natur, helt på grensen til hva som er under samfunnets definisjoner av begrepet normalitet. Dette kommer til uttrykk under visse konkrete omstendigheter, som f.eks. når det har snødd. Da har jeg en overveldende lyst til å lage engler i snøen, gjerne mange, sånn at hele plenen (eller parken for den saks skyld) ser ut som himmelen selv. Eller f.eks. når jeg går nedover gaten og skal til å gå forbi en brannhydrant, da får jeg en overveldende trang til å hoppe bukk over den. Som jeg ofte gjør. Til andres store flauhet.

3) Jeg kan sprike med tærne, akkurat som en ape. Ikke alle kan det, nemlig! Bare prøv selv, det blir uansett ikke like bra som min tærspriking. Trikset er å sprike dem utover som man ville gjort med fingrene, og det er juks å sprike oppover og nedover med tærne! Kanskje jeg er the missing link? Tror jeg skal oppfordre forskere til å komme å forske litt på akkurat dette litt freaky talentet.

Illustrasjon (før og etter):

4) Jeg har abnormt store leggmuskler. Tviler på at jeg kan skylde på min fotballkarriere som utspilte seg fra jeg var 11 til jeg ble 12 år. Kan vel heller ikke skylde på at et meget aktivt treningsliv, i og med at min fysiske fostring de siste 10 årene har begrenset seg til å være støttemedlem på ymse treningssentre. Men leggmusklene mine er altså nesten overmenneskelig store for en jente å være, spesielt i lys av at jeg er fullstendig muskelløs ellers (ikke les feil her nå, det er muskelløs, ikke muskuløs).

Illustrasjon (litt plattfot også, ja):

5) Jeg har en imponerende utholdenhet når det gjelder sukkerinntak. Godterier, brus, kakao, marshmellows, kaker, is og hva det nå enn måtte være. Helst alt på en gang. Bring it on, jeg spiser anyone under bordet, anytime, anywhere.

6) Jeg er forferdelig nygjerrig, og det verste jeg vet er hemmeligheter. Eller, hemmeligheter er flott, så lenge jeg vet om dem. Jeg har en tendens til å spørre, grave, pønske ut konspirasjonsteorier og stille direkte og taktløse spørsmål simpelthen fordi jeg har lyst å vite. Mer enn en gang har jeg fått et indignert og litt truende blikk sendt i min retning, etterfulgt av uttalelsen 'curiosity killed the cat, you know'.

Det var vel mine 6 rare og kanskje litt ekle sider. Jeg har nok en bøtte til, men jeg skal ikke skremme dere helt bort fra bloggen min heller.

Hvem skal jeg 'tagge' videre da? Jeg kjenner ikke så mange bloggere, bortsett fra nettopp Astrid, så da får vi teste den fremtidige bloggeren OmartinD! You're tagged, dude!

Lukeparkeringshelvete

Jeg bor relativt sentralt i byen, og blir alltid sjeleglad de få gangene jeg finner parkeringsplass rett utenfor døren til leiligheten min.

Grunnen til at det er vanskelig å få en parkeringsplass utenfor døren, er egentlig ikke på grunn av at det er en spesielt travel gate, men på grunn av at min nærmeste nabo er en kjøreskole. Bilnybegynnere kjører inn og ut, opp og ned og frem og tilbake hele dagen, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker mye til dem siden jeg selv er på jobb, men kampen for tilværelsen starter når jeg kommer hjem. Kjøreskolesjåførene har en tendens til å breie seg over hele gaten og stjele alle parkeringsplassene, som om de eier den og ikke kommunen.

Igår da jeg kom hjem fant jeg altså en ledig luke mellom 2 kjøreskolebiler, deilig plassert rett utenfor døren min. 'Jippi!', tenkte jeg fornøyd, og kjørte bort for å prøve å lukeparkere.

Legg merke til at jeg skriver prøve å lukeparkere. Siden jeg er halvfeminist og skal på død og liv bevise at jeg er minst like god som en gjennomsnittlig mann til ALT, lar jeg meg ikke skremme av en tilsynelatende harmløs lukeparkering. Akk, hvilken selvinnsikt. I henrykkelsen av å finne en genial parkeringsplass, glemte jeg at jeg er en skremmende dårlig sjåfør, og at lukeparkering har jeg fått til ordentlig bare en og en halv gang siden jeg fikk lappen for 9 år siden.

Situasjonen kan beskrives på følgende måte (meget godt hjulpet av PowerPoint):

Jeg prøver å lukeparkere for første gang: Giret i revers og full sving, akkurat som det står i 'Car driving for dummies'. Nei. Går ikke. Står parkert en meter oppå fortauet, og jeg er ikke sikker, men jeg tror ikke det er helt lovlig å stå sånn. Må prøve igjen. Kjøre frem, vroom vroom.

Akkurat da kommer selvsagt en kjøreskolebil med lærer og elev kjørende opp bak meg. Jeg prøver å ikke stresse, selv om det er klin umulig når jeg vet at noen venter på meg.

Gir i revers og full sving igjen. Nei. Går slettes ikke. Nå er jeg parkert en meter fra fortauet, og blokkerer derfor delvis veien, foran kjøreskolebilen. Må prøve - igjen. Jeg synes jeg skimter trommende fingre på rattet i bilen bak meg. *svette*

Kjøre ut, revers, svinge. Kjører halvveis inn da jeg innser at jeg har kommet helt skjevt ut, og bestemmer meg for å gjøre det engang til. *svette og banne*

Kjøre ut, revers, svinge. Endelig greier jeg å få bilen på plass sånn rimelig midt mellom bilene, og akkurat passe langt fra fortauet. Noe skjevt, men regnes som innenfor feilmargin, hvertfall i min verden.

Siden jeg da er ferdig med å kløne, kan kjøreskolebilen bak meg kjøre videre. Og idet den kjører forbi meg, titter kjørelæreren ut av bilvinduet og ser på meg med det største gliset og det mest vantro blikket jeg har sett på lenge. Hans blikk sa helt tydelig 'Du, jenta mi, trenger åpenbart en ny kjøretime!' - dette til tross for at jeg har hatt lappen i snart et tiår. *svette, banne og rødme*

Han så litt sånn ut, lissom:

Jeg ble faktisk kjempe, kjempeflau, og følte meg som en premietulling uten sidestykke.

-

Så til deg, du teite kjøreskolelærer: Det er fint jeg underholder deg, men det er faktisk ikke snilt å le av noen som gjør noe dårligere enn deg selv! *spark på leggen*

-

Men det verste var egentlig at etter at jeg hadde parkert og kjørelæreren med hånlatteren hadde kjørt avgårde, kommer eieren til bilen foran meg, setter seg inn i bilen, og kjører avgårde.

-

Flott timing.

Hodet over vannet

*gisp*

Grunnen til at jeg er meget fraværende på bloggen for tiden, er fordi jeg på dypdykk i knekeland.

Men jeg kommer snart sterkt tilbake straks jeg kommer opp for luft og får samlet tankene rundt andre ting enn, nettopp, kneking.

I mellomtiden kan dere nyte mine Microsoft Paint talenter.

Frøken Vims

Note to self:

Må huske å ikke pakke kofferten kl 7 om morgenen når man skal på date-tur, har sovet lite, er i halvsøvne fremdeles og er sent ute. Da ender man opp med å glemme de tingene som en jente MÅ HA for å unngå fullstendig katastrofehelg:

- sjøsyketabletter: Ikke veldig bra sjarmtriks å være grønn i trynet og stinke spy når daten min sitter ved siden av meg i irriterende fin form og ser ut som han angrer hele prosjektet.

-

- hårføner: Når man fremdeles er på det date-stadiet hvor daten min fremdeles tror at jeg ser fraiche ut om morgenen, trenger man hårføneren sin for å kunne løpe ut på badet og fikse & trikse før han oppdager den brutale virkeligheten.

- kamera: Ok, dette har ingenting med selve daten å gjøre. Men selv om jeg er født og oppvokst ikke så altfor langt unna, har jeg faktisk aldri vært i Stavanger. Så en slik stor happening MÅ jo selvsagt dokumenteres. Hvertfall når jeg etter 3 års somling endelig har fått ut fingeren med å kjøpe kamera.

-

Dette er jo bare de tingene jeg foreløpig har oppdaget at jeg har glemt.

-

Så hjemom må jeg jo før jeg skal dra, for de overnevnte ting er jo stæsj jeg bare MÅ ha med meg for å komme seg gjennom helgen med et minimum av verdighet. Og da er jo jeg kommet til et punkt hvor jeg kunne bare latt være å pakke i morges i det hele tatt.

Feil fokus - oppdatert

Fint å se at også andre har reagert på tilfellet av fullstendig feil fokus i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro.